Kval&Actionfilm

Reklamedritt

2012-02-14T16:40:00.007+01:00

Eg såg denne dokumentaren linka til frå Niotillfem på søndagskvelden, som handlar om den delen av reklamebransjen som tjenar pengar på kvinners usikkerhet. Den må du sjå. Det er viktig å vite om desse tingene for å ikkje la seg rive heilt ned i ein verden som skrik til deg at du ikkje er bra nok. Ta meg foreksempel, eg er ein str. 38-40, eg er frisk, sunn og sterk. Eg har all grunn til å være fornøgd med meg sjølv. Når eg skriv det her no, svart på kvitt, at eg er fornøgd med meg sjølv skjønnar eg at om eg hadde spurt delar av reklame/motebransjen om eg burde være fornøgd ville dei svart "NEI! IKKJE VÆR FORNØGD! KJØP MEIR! BLI MINDRE! DET BLIR ALDRI GODT NOK!" Denne dokumentaren visar kor kynisk og jævlig denne bransjen er. Eg får lyst til å flytte ut i ei hytte i skogen, der ingen kan nå meg, og der skal eg sitte åleine og være jævlig fornøgd med meg sjølv. Husk det, kjære menneske, at det er lov å være fornøgd.

Oslo Fashion Week 2012

2012-02-12T21:52:00.003+01:00

Beyoncé, can you handle this?

2012-02-11T13:51:00.000+01:00

Dansestøl! from Mmm on Vimeo.

Dansestøl i Trondheim

2012-02-10T11:23:00.003+01:00

Forrige lørdag pakka me dj-kofferten og flaug til Trondheim for å spele på Brukbar. Me drakk tequila mens me spelte Rihanna og tvang Brukbar til å danse med foreksempel denne låten. Dagen etter reiste me heim med eit fly som var hundre millionar år forsinka og så var det over.
Her inne er det veldig stille om dagen, eg brukar all min kreative energi i andre ting, jobbar, jobbar, jobbar og gløymer tilogmed å svare på mail frå dei eg er mest glad i. Fy skamme seg.

Festivalkjolar og pariskjolar

2012-02-02T17:59:00.002+01:00

Eg har rydda litt i skapet mitt og bestemt for å sei adjø til ein del kjolar. Blant anna eit par av dei på bildet. Her kan du sjå på dei. Send meg ein mail her eller via annonsen, første mann til mølla!

Alt er lov

2012-01-26T13:59:00.004+01:00

-Om du berre skal gå ut ein vekedag denne veka, la det bli i kveld! Me spelar jo på Revolver Kjøkken.

-Og neste lørdag spelar me på Brukbar i Trondheim!

-Og i dag har eg det triveligaste heimekontoret på heile St. Hanshaugen, for det nye Laleh-albumet er på Spotify, og det er fantastisk, spesielt denne songen.

Skype, Basse og Lukas Moodysson

2012-01-24T19:38:00.003+01:00

Eg har for det meste fjeset godt planta i dataskjermen, i ei bok, i pelsen til Basse eller puta mi. Eg er snart ferdig med denne spelelista, og har frukostblanding til middag. Crazy days, det seier eg deg.

Livet er ein fest.

2012-01-20T14:15:00.002+01:00

Dansestøl meg her og dansestøl meg der. Dansestøl på Revolver 26. januar finn du her.

When you grow up, your heart dies.

2012-01-19T11:31:00.003+01:00

2,5

2012-01-16T23:42:00.002+01:00

Eg deigar meg i PhotoBooth støtt og stadig, og det har eg gjort sidan eg kjøpte mac'en min i totusenogni. Tenkte det ville vore gøy å sjå alle bildene i ein jafs, frå leilighet til leilighet, hårfarge til hårfarge, by til by, sambuar til sambuarar. Så her er 2,5 år på omtrent 2,5 minutt.

Dansestøl på Mono

2012-01-11T09:42:00.004+01:00

På fredag spelar me på Mono! Mono er ein av våre favorittplassar i Oslo, så det skal bli godt å få utøve litt musikalsk makt der. Eg kan garantere at det ikkje blir eit einaste swing-dansande par å sjå så langt så langt auget rekk. Heller dobbeltfistpumping og svetteringar, ikkje sant?

"Jenter er bare ikke kule. Sorry."

2012-01-09T12:25:00.009+01:00

No har eg tenkt til å være litt slem mot ein av mine favoritt-filmar, nemlig Reprise. Eg elskar Reprise, men det er ein ting som alltid irriterar meg når eg ser den. Eg klarar nemlig aldri heilt å la være å sjå den i eit kjønnsperspekti. Når eg tar på feminismebrillene mine, og skrur på Reprise syns eg det eg ser er noko helvetes jævla dritt. Eg elskar den filmen, men eg hatar måten den presenterer jenter på. Så, la oss ta på oss brillene og sjå litt nærare på jentene i ein av norges beste filmar:

Lillian er kjærasten til Erik (ein av hovedpersonane). Me får aldri sjå ansiktet til Lillian, kun på slutten når ho er sint, såra og står å grin foran Erik. I mesteparten av filmen virkar ho som ein støttande kjærast, ho blir glad når boka til Erik blir antatt, og ho syns det er heilt greit at Erik avlysar avtalar i siste liten. Lillian virkar som ei kul dame, men blir kun framstilt som ansiktslaus eller såra. Ikkje særlig kult.

Så er det Kari. Kari er kul, Kari har Ramones på vinyl og går åleine på konsert. Det meste me får sjå av Kari er når ho tenker på Phillip, snakkar med Phillip eller om Phillip. Phillip tvingar henne og til å dra opp skjørtet i ein park i Paris, sjølv om ho seier det er ubehagelig, og mens dei har sex rullar Phillip seg over på sida, Kari spør "er du ikke glad i meg lenger?" og Phillip seier "jeg vet ikke". Etter på ser me henne grine naken på badet. Kult? Nei.

Så er det Johanne, fra Aschehoug. Johanne tar master og jobbar i forlag, klart ho er kul. Likevel blir ho ledd av i scenen på stranda, Henning er frekk, han latterliggjer henne fullstendig og sjølv om ho er ei kul dame og seier i fra får ho aldri det sluttpoenget ho fortjenar. Gutegjengen berre ler av henne når ho går. Seinare i filmen giftar ho seg faktisk med Henning, som er noko av det latterligaste eg har sett på film nokonsinne. Kule damer som Johanne giftar seg ikkje med idiotar som Henning i virkeligheten.

Det fins ein test som alltid er like gøy å kjøre på filmar, nemlig Bechdeltesten. Den inneheld tre enkle spørsmål: 1. Filmen må innholde minst to navngitte kvinnelige karakterar, 2. som har ein samtale, 3. om noko anna enn menn. Reprise stryk glatt på denne testen. Jentene har ingen kule replikkar, eg veit ikkje om det er med vilje, men manuset får dei til å høyres litt dumme ut ganske ofte. Dei mannlige karakterane i filmen er kule. Dei snakkar om skriving, har det kult på fest, er morsomme, alvorlige og komplekse. Anmeldarar kallar Reprise ein film om "vennskap, galskap og kjærlighet" men det er kun sett frå eit mannlig perspektiv. Likevel blir den framstilt universelt, som noko alle kan relatere seg til. Korleis i helvete skal eg ville relatere meg til desse trasige, nakne, latteliggjorte, dogrinande jentene? Eg er lei meg for at det er så sjelden jenter får være kule, komplekse og morsomme på film. Heldigvis fekk me "Få meg på for faen" i 2011, der jenter tilogmed får lov til å være kåte og grisete. Eg veit at det absolutt ikkje er Joachim Trier sin oppgave å framstille politisk korrekte kjønnsrollar, og det er heller ikkje hans oppgave å løfte fram kule jenter. For ifølge Triers univers: "Jenter er bare ikke kule. Sorry." Og det er greit, for dette er Trier sin film, ikkje min. Triers litt urovekkande univers, ikkje mitt. For i mitt univers er det plass til så mange kule, morsomme, sterke, skrivande, kåte, komplekse jenter at man kunne lagd hundrevis av filmar om dei.

Sånn. No skal eg fortsette å elske Reprise.

Love

2012-01-07T15:59:00.003+01:00

Satan. Eg skal aldri meir leve uten Basse. Etter at Basse flytta inn hos oss har eg blitt eit mykje gladare menneske. Når eg låser meg inn ytterdøra spring han alltid mot meg og seier hallois, når han høyrer vekkerklokka mi om morgonen stormar han inn på rommet mitt for å ta igjen all kosen han har gått glipp av iløpet av natta. Han ligg på senga mi og ser på mens eg jobbar ved skrivebordet, eller står han i vinduet og ser på fuglane i treet utenfor. Eg har grene inn i den mjuke pelsen hans når eg har vore lei meg, eg har kjefta på han når han har oppført seg litt som ein gal katt, eg har snakka altfor mykje om Basse til fremmande menneske som heilt sikkert gir f i om katten min er søt, eg har dratt ein "vil du komme på besøk for å sjå katten min?", eg har hatt latterkrampe når han leikar actionfilm i leiligheten og mest av alt har me hatt timesvis med kos. Åh Basse.

(Sorry, Lena. Eg er nesten like glad i Basse som eg er i deg, ok?)

Dansestøl 06. januar

2012-01-05T17:59:00.002+01:00

Me spelar i morgon! Facebook-eventen finn du her.

Forresten skal me spele både her og der framover. Meir info kjem. Følg med her eller på facebook.

19:00-07:30

2012-01-04T13:28:00.004+01:00

Kniv og dame

2012-01-04T10:35:00.003+01:00

Eg og Ragni satt heime ein heil dag og jobba foran mac'en, med brei beinstilling, sliten tights og trygdekoppen i venstrehånda. Etter kvart innsåg eg at det heile var litt usexy, så for å finne ut korleis me kunne gjere litt bedre googla me "sexy woman". Dette var det første bildet som kom opp, ei dame som sjølvsikkert kraup gjennom jungelen med ein kniv festa rundt låret.

Så me berre "lett", dette kan me òg klare:

"Du er det finaste eg veit fra 2011."

2012-01-02T13:56:00.003+01:00

Eg likar tanken på å oppsummere, samle ting, få oversikt og sette alt saman. Eg tenkte først at det var håplaust å gjere med tjueelleve, det blir for mykje, ting som er for fine til å skrive ned i svart/kvitt, ting som blir for trist å skrive om. Ups and downs. Eg starta året med ein slags down, tequila og lebestiftmerker på doskåla. Me låg heile 1. nyttårsdag med latterkrampe og var enige om at herifrå kan det berre gå oppover.

Når eg ser for meg vinter 2011 hugsar eg at det var mørkt, at eg stort sett berre var kledd i den grønne flanellskjorta, at eg avlyste avtalar og blei heime for å ete pepperkakedeig i senga, at eg ikkje gjorde spesielt anna enn å tusle over veien, bort til Karina, og heim igjen.

Eg reiste til Trondheim, der var det alltid mørkt, me drakk øl, låg på golvet, i senga og på bordet. Sov til klokka tre, tok nattoget heim.

I vinterferien blei eg sjuk, og låg to dagar i senga uten å klare å ete, skrive, snakke med nokon, før eg siste dagen reiste meg opp, dusja, handla mat, pakka kofferten og reiste til Paris, til grå himmel og regn, eg elskar grå himmel og regn.

Så kom regnet til Oslo, eg hugsar den dagen det begynte å regne skikkelig for første gong sidan oktober. Eg måtte sove nokre dagar i senga til Caroline etter det. Man kan ikkje alltid sove åleine.

Caroline kom med toget fra øst, eg kom med bussen fra nord, eg og Caroline i Stavanger. På solastranda, med champagne i solnedgangen. Me fekk haik inn til byen igjen, ingen bussar gjekk, for det var langfredag. Me var på nachspiel, gjekk heim i sola, var på nachspiel, gjekk heim i sola, var på nachspiel og gjekk heim i natta for å ta toget heim til Oslo.

Me flytta inn i nytt kollektiv, liksom vårt eget. Hengte opp bilder på veggane i sikkerhet om at dei kunne få bli der i stund. Kjøpte ein sofa. Fekk oppvaskmaskin og nye jenter i naborommet.

Korleis kan eg nokon gong igjen tenke på 2011 uten å tenke på 22.juli? Det er fortsatt 22.juli, overalt. Eg tenker på det kvar gong 37-bussen svingar inn i tunnelen like før regjeringskvartalet. Eg blir aldri vant til det. Eg drømmer om det om natta, fortsatt. Om at eg står midt i regjeringskvartalet og ser byen rase ned rundt meg. Eg, som ikkje eingong kan forstå korleis det er for dei som manglar nokon på slutten av året. Eg håpar 2012 er snill mot oss, eit varmt og trygt år.

Eg satte meg på toget til Stockholm, uten datamaskin og norske nyheter. Eg besøkte Sigrid i Stockholm, ho viste meg byen rundt på sykkel, me bada, drakk øl på eit tak med utsikt over byen. Og eg sov bedre enn på lenge. Så tok eg bussen til Småland og hadde sommarens finaste dagar på gården til Moa.

Men det var ein fin sommar, tross alt.

På høsten sa eg hei til ein gut, på fredagsbaren. Han var høg og kjekk, og fekk meg til å le. Me begynte å gå turar i nabolaget, eg lo ennå meir. Andi og Susan flytta inn. Me drog på loppemarked og gjekk søndagsturar.

Me fekk ein katt, kalte han Basse. Han hadde svart kajal rundt augene og var dårlig til å mjaue, god til å krype opp i senga om kvelden. Basse.

Caroline og eg hadde jo snakka om å bli dj’s i 100 år. Så var det nokon som spurte om me ville, og det ville me jo. Me spelte først på feminismeuka, så litt her og der, så i Gamlebyen. Eg tok fly til Bergen for å spele og tenkte at dette er fint.

Eg håpar det blir litt roligare i 2012. At eg får tid til å lese alle bøkene eg vil, kose med Basse om morgonen (det er då han likar å kose), lage middag med sambuarane mine, sykle på tandemsykkelen eg fekk av kjærasten min til jul, vende meg sjølv innover, innover, innover. Eg vil få fleire blåmerker, være ennå meir dansestøl, skrive brev til Tromsø, Bergen og Sverige. Kjøpe konsertbillettar. Sove minst sju timar kvar natt. Ta eit fly. Gå ein tur.

Eg og den plingplong-musikken min.

2011-12-25T15:21:00.003+01:00

Første juledag er så fint. Eg brukar berre å lese, gratulere veslebror med dagen, kanskje sjå ein film og sove litt mellom dei aller største slaga av julemat. Her er ei speleliste eg akkurat har begynt på, den skal eg og høyre litt på i dag.

All i want for christmas is ullsokkar

2011-12-24T00:58:00.003+01:00

No er eg på nattoget heim til bestemor, og når eg våknar på togstasjonen i morgon tidleg kjem det til å være julafta. Eg ønskar meg som vanlig ullsokkar. God jul, til deg.

Boys

2011-12-21T20:54:00.003+01:00

"Eg såg på bilder som gjorde meg glad. Alle var av deg."

2011-12-19T15:50:00.002+01:00

Det er så enkelt og vakkert.

2011-12-19T10:04:00.003+01:00

Eg skreiv her for snart eit år sidan om kvifor eg er feminist og kvifor alle burde være det, enkelt og rett fram. På fredag fekk eg ei bok i posten, frå Humanist Forlag, som har gitt ut teksten min i ei bok dei gir ut til alle konfirmantar. Eg trur fjorten år gamle konfirmant-Heidi ville hatt godt av å lese denne teksten, og eg trur femten år gamle feminist-Heidi ville vore skikkelig stolt. Tjuefem år gamle Heidi er berre glad om teksten kan få fjorten år gamle konfirmantar til å kjenne seg igjen, og vite at det fins fleire der ute som føler det samme. Eg gir meg sjølv ein high five.

♥Jul♥

2011-12-17T18:56:00.005+01:00

Åh, du veit den følelsen du får når du les matbloggar, og kjenner deg mislykka og kjedelig fordi du berre lagar heilt vanlig mat, pasta foreksempel? Vel, du kjem ikkje til å få den følelsen no.

Eg og Benedikte skulle i beste meining bygge eit pepperkakehus forrige søndag, tenkte det ville bli fint å pynte med marshmallows, litt sånn snøaktig. Men det blei sånn:

Så for å redde det skreiv me "GOD JUL" med pyntegele.

Men det blei berre trist, så me dekorerte heller litt fint med melisglasur.

Dette blei resultatet. Legg merke litt kor fint det blei med litt sporadisk kakestrøssel. Og det som lignar litt på blod på sida der.

Så eg var kjempefornøyd etterpå. Og hadde kledd meg litt som ein prest. Heilt topp.

Bøygen+Dansestøl

2011-12-11T22:10:00.002+01:00

Siden dette har blitt ein dj-blogg tenkte eg å informere om at eg og Caroline spelar på Sound of Mu i Oslo i morgon, på sleppfest for Bøygen. Eg er spent på om me klarar å lage dansegolv på ein mandag i desember. Skal me vedde?

Søndag

2011-12-11T02:26:00.004+01:00

Her er bilder frå ein annan søndag. Eg har søndag i Bergen. Me spelte på fredag, det blei golv. Jenter er så jævlig flinke til å danse, det skal eg skrive meir om seinare.

Tøyenbadet året rundt (Reprise)

2011-12-08T19:18:00.003+01:00

Vinter
Det er vinter og eg svømmer i kollonne på Tøyenbadet. Eg ser på dei andre rundt meg, kjærastepar som ler og kyssar, eldre damer som passar på å ikkje ødelegge frisyren, menn med tatoveringar på store overarmar. Eg trekk inn pusten, dukkar under og synk ned til eg kjenner botnen under meg og sparkar ifrå alt eg klarar, når overflata og pustar ut, inn, ut, gnir vatnet ut av dei raude auga mine, må kjøpe svømmebriller snart. Etterpå, på veg ned i garderoben stoppar eg foran dei store runde vindua som fører inn til bassenger, ser på alle kroppane som flyt fram og tilbake i motstanden vatnet gir dei. Eg tenker at folk er flinke, så flinke dykk er, seier eg lavt og kjenner gåsehuden spre seg frå ryggsøyla og ut over armane. Eg spring inn i garderoben og brukar lang tid, ligg lenge i badstua og kjenner varmen brenne over kvar einaste kvadratcentimeter på kroppen. Når eg kjem ut i den mørke Tøyenparken frys håret mitt til is, eg kjappar meg til t-banen før heile meg frys til is, småspring på den glatte snøen som knirkar under skoa, håret klirrar som små ispinnar. Når eg kjem heim et eg to bløykokte egg og drikk ein kopp te, Earl Grey. Eg legg meg i senga med ullsokkar på, kjenner at håret mitt framleis luktar klor, og det siste eg tenker før eg sovnar er at eg skulle ønske at det var nokon andre som også kunne lukte på håret mitt. Men eg ligg heilt åleine i seng på St. Hanshaugen i Oslo og den natta drømmer eg at eg er ein kval som syng åleine i havet.

Vår
Eg går vegen opp frå t-banestasjonen på Grønland, gjennom Tøyengata, forbi Botanisk Hage og forbi Munch Muséet. Går snarvegen gjennom Tøyenparken, det er litt vått i graset, det luktar syrinar og våt asfalt. Det er annleis her oppe, rolegare, i kontrast til Grønland som aldri står stille. Eg ser Tøyenbadet på toppen av parken, den kvite boksen, eit lite barn seier til mammaen sin at "det er jo Operaen" og eg ler for meg sjølv. Folk strøymer inn og ut dørene, dei som kjem ut er våte i håret, med reine ansikt, dei går ut med tunge steg og dei minnar meg om svømminga på barneskulen, korleis tjuefire nyvaska ti-åringar sovna i kor på bussen som køyrte oss gjennom bygda kvar fredag, etter me hadde kasta oss rundt i kommunebassenget som ville fisk, hylande, hoppande, om å gjere å være lengst under vatn, å kunne hoppe høgast. Eg var alltid så redd for å stupe, redd for å kaste meg ut i vatnet med hovudet først, det er eg fortsatt redd for, men eg var god til å flyte på ryggen, heilt stille, med øyra under vatn, eg låg og lytta til lyden av alle dei andre barna under vatnet. Eg lærte å flyte på ryggen før eg kunne svømme, svømmelæraren min haldt hendene sine under ryggen min og sa eg skulle tenke på det beste eg visste. Pistasje-is. Det var det beste eg visste, og eg tenker fortsatt "pistasje-is pistasje-is pistasje-is" når eg flyt på ryggen. Og denne tidlege vårdagen går eg opp til Tøyenbadet, tar på meg badedrakten i den varme garderoben, et ein vaniljeyoghurt på ein av dei brune stolane mens eg høyrer på musikk på ipoden min, ser dei andre damene rundt meg som kler av og på seg, alle kroppane som bevegar seg rundt. Eg går opp til bassenget, dette er ein av dei første dagane utebassenget har ope, det er ingen andre der, forutan meg og badevakta som er ei kraftig eldre dame, som sit under ein parasoll, sjølv om det er skygge. Eg senkar meg sakte ned i vatnet, og svømmer eit par lengdar før eg legg meg på ryggen og høyrer kun lyden av meg sjølv under vatnet. På himmelen over meg flyr to jet-fly sakte forbi, eg kan såvidt høyre lyden under vatnet. Eg lukkar augene, isolerar ein sans for å vekke den neste og kjenner vatnet rundt fingertuppane, i nakken, under badedrakten og i håret mitt som ligg rundt skuldrene, klistrar seg over brystet og hjartet som bankar under der igjen.

Sommar
Det er den varmaste dagen i august og alle i Oslo vil være akkurat her, på Tøyenbadet, og eg er her, akkurat her med deg, og ligg på graset og ser deg hoppe frå tremeteren, du prøvar å imponere meg, det fungerar, eg ler når du kjem opp igjen. Du smører meg med faktor 30 på skuldrene, du seier eg er gjennomsiktig. Berre for deg, seier eg. Sola brenn i augene, du myser mot meg. Me står på taket på Tøyenbadet, Oslo ligg bak oss og me hoppar med samla føter ned i utebassenget, du tar hånda mi på veg opp og drar meg inntil deg. Etterpå går me i kvar vår garderobe, eg kjappar meg, børstar håret ser meg i speilet, prøvar å sjå søt ut, vått hår og røde kinn, eg møter deg utenfor, det har begynt å regne, plutselig varmt sommarregn som klistrar seg rundt kroppen. Me finn kvar vår bysykkel og trillar ned bakken, du syklar foran meg og eg ser håret ditt krølle seg i nakken fordi det er vått. Det luktar vind og koriander i Tøyengata, det er 24. august i Oslo og siste gong eg badar dette året.

Høst
Du kan ikkje fly, men du kan svømme, du kan puste ut all lufta i lungene og synke sakte til bunnen, før du blir redd og må opp, du er lett som ei fjør og sparkar frå med beina og snurrar rundt og rundt, du er ein ensom synkronsvømmar og vatnet gir deg akkurat passe motstand. Din kropp og dei andre kroppane er like i vatnet, me er alle like her inne, i badedrakt og badebukse, det er alt. Jobben, busskortet, kjærasten eller radioen er ikkje her no, det er deg, det er kroppen din og vatnet. Det er ryggen din, armane dine, nyrer, hjarte, augevipper og dine fem liter blod, du er vektlaus i vatnet, frigjort frå deg sjølv. Du kan hoppe frå stupebrettet og vatnet tar deg imot, det følg kroppen din, legg seg inntil deg og held deg fast. Du kan felle salte undervannstårer heilt til du kjenner at huda på fingrane rynkar seg, og det er på tide å gå opp. Du går heim, handlar kardemomme-te og granateple på Nordbygata Dagligvare. Kroppen er tilbake i tyngekraftens lov og lyden av Oslo fyller deg sakte opp igjen.

Dagens outfit -spesial-

2011-12-07T15:32:00.004+01:00

Det er ganske lenge siden det har blitt publisert noe Dagens outfit , derfor tenkte jeg, i beste skippertaks-ånd, at det skal dere få så til de grader. Vi har laget en K&A lookbook med trender og hotte looks vi tror kommer til å speile vårens motebilde. NYT!

Dansestøl i Bergen!

2011-12-06T17:47:00.002+01:00

Som me nevnte tidlegare, me spelar i Bergen på fredag! Det kjem til å skje på lanseringa av LUN #3 på Nobel Bopel. Me gledar oss som ponniar til å sjå søte bergensgutar- og jenter gli over golvet på fredag. Her finn du facebook-eventen.

Fest!

2011-12-05T13:36:00.003+01:00

Lik oss!

2011-12-03T17:22:00.002+01:00

Hei du! No kan du like Dansestøl på facebook! Då får du vite når me skal spele neste gong, foreksempel at me spelar på Nobel Bopel i Bergen fredag 09. desember og på Sound of Mu i Oslo 12. desember. Trykk her eller her for å like oss.

Sexy skinny white boy

2011-12-02T20:10:00.003+01:00

Joachim, verdens beste mann har bursdag i dag! Joachim, som får meg til å le høgt, som seier eg er fin når eg fyllesjuk og har knappa skjorta mi feil, som spør om eg kan være den ytterste skeia, som er litt streng mot meg når eg er teit og som eg berre må holde rundt innimellom og sei at han er søt.

Søte jenter

2011-11-21T21:17:00.004+01:00

I dag har eg hatt ein skikkelig den-uheldige-mannen-dag. Herregud! Døyvar med ein slurk portvin, ser på bilder av søte jenter og høyrer på denne.

Odd&Mir

2011-11-20T16:57:00.003+01:00

For litt sidan tok eg bilder av Odd og Miriam berre fordi dei er relativt nyforlova, unge og vakre. Det er så ufattelig viktig å dokumentere sånne ting. Man tenker kanskje ikkje over det når man er midt oppi det, man knipsar eit par bilder med iPhonen sin, og det er det. Men om ti år, tjue år, femti år vil du vel ikkje sitte å bla gjennom bildene på den gamle instagram-profilen din? Ta skikkelige bilder. Skriv dagbok eller brev. Det er no me er unge og vakre, ikkje sant.

Hai & Dramafilm

2011-11-19T17:53:00.002+01:00

Sjå den fine tegningen Marius har tegna av seg sjølv som oss! Eg blir heilt mindfucked av å sjå på den, lurar på å bytte header og bruke denne istaden?

Vinter kom å ta meg

2011-11-16T13:10:00.002+01:00

Eg såg nettop ut vinduet og ropte SNØ! til Linn og Caroline, men det viste seg å berre være litt frost på taket. Falsk alarm. Me har heimekontor ved kjøkkenbordet i dag, med mandariner og kaffi. Alle med kvar sin spotify på øyret. Eg høyrer på denne lista. Snart kjem snøen, kanskje i dag.

Musikkfoto

2011-11-15T18:24:00.004+01:00

Mens me ventar på at kameraet mitt blir ferdig reparert kan eg heller gå litt bak i skryteboka av gamle bilder eg har tatt. Foreksempel bildene eg tok for eit musikkmagasin som heiter Modzik eg jobba litt for når eg budde i Paris. Det er nok ein av dei mest spennande jobbane eg har hatt i mitt liv, mest fordi eg blei star-struck og fekk gjesteliste på alle konsertane, men og fordi eg lærte mykje om min egen evne litt å jobbe sjukt effektivt. Eg pleide aldri å få meir enn ti minutt på å ta bildene, uansett om eg skulle levere eitt eller fire bilder. Når eg tok bildet av Best Coast fekk eg nøyaktig to minutt til å dra ho med meg ut i ei sidegate og knipse eit bilde. Når eg tok bilde av Foals var eg så forelska i alle saman at eg trudde eg skulle forgå, og me hadde ti minuttar på å ta bildet i ein hage me egentlig ikkje hadde lov til å være i. Eg, som egentlig har problem med å heve stemma i sosiale lag hadde plutselig ansvar for Foals, manageren deira, ein stylist, to assistentar av stylisten og ein journalist. Inni meg tenkte eg "herregud, no trur dei at eg er ein superproff fotograf og så er eg jo berre meg!" Men det gjekk bra, det gjekk alltid bra. Det første oppdraget eg hadde for dei var å fotografere Broken Bells og eg var så nervøs for å møte James Mercer at eg blei fysisk uvel. Men det gjekk bra. Eg hadde med bestemor sitt gamle kamera, fortalte om bestemor, James Mercer og Danger Mouse nikka og sa "so this is your grandmothers old camera?" og eg sa "yes, it is." Oioioioi, for ei tid, eg følte meg som verdens kulaste når eg kunne kjøpe mine egne bilder i kva som helst papeterie i Paris. Lite for Paris, stort for meg.
Dessuten vil eg anbefale å sjekke ut musikken til alle desse artistane, om du ikkje har gjort det allerede, eg linkar til spotify under:

Memory Tapes.

The Hundred in the Hands.

Broken Bells

Best Coast

Foals

Og Caribou.

Sånn. No har eg ikkje noko meir å skryte over. Eg går tilbake til katten min og seier som Best Coast, i wish my cat could talk.

Grab your mother's keys we're leaving

2011-11-13T23:52:00.004+01:00

I går sykla eg til fest, mens eg høyrte på verdens beste cover og tenkte at snart går det ikkje an å sykle lenger, snart blir det snø og eg kjem til å sitte inne å ete pepperkakedeig i senga, akkurat som i fjor, eg kjem til å droppe festen, avlyse avtalar for å sleppe å gå ut i snøen, sykkelen skal stå i bakgården, Basse skal ligge i fotenden av senga, eg skal være ein litt kjipare utgave av meg sjølv for det er den eg blir når eg ikkje får nok lys, eg og plantene, det er naturen, eg orkar ikkje sei imot i år heller, eg tar ein slurk tran og det er det det er.

Beer and pussy

2011-11-12T17:28:00.002+01:00

I går var det dansestøl, eg har fortsatt ikkje noko kamera, så eg fekk ikkje dokumentert det. Trur eg aldri har sett så mange søte jenter på eit dansegolv som i går. Jenter som hylte, jenter som klemte meg, jenter med kvite kragar og jenter med pannelugg og skinnjakke. Stakkars alle menn som ikkje var der. Eg får jobbe med marknadføringa til neste Dansestøl og finne ut korleis man kan få tak i fleire dansegutar. Dei fins vel ein stad der ute, i Rio de Janeiro eller i ein mørk kjellar inni eit fjell.

Dansestøl smakebit

2011-11-10T19:22:00.001+01:00

Her kjem ein liten smakebit på morgondagen.

Mmm...

2011-11-09T15:24:00.002+01:00

Eg åt pannekaker og tok bilder av Mmm... for ei lita stund sidan. Dei lagar musikken som høyres akkurat ut som å ete appelsiner, kysse gutar og være i Oslo om vinteren.

Dansestøl!

2011-11-08T16:10:00.002+01:00

Me skal være dj's igjen på fredag! Me begynnar å spele klokka 21.00 og spelar fram til 01.00, du finn facebook-eventet her. Det er i Schweigaardsgate 53, ta med ein venn eller tusen, me kan love billig øl, bananer og svetteringar!

Bamse

2011-11-07T18:49:00.002+01:00

Siden eg blei 25 år i går diskuterte me når det ikkje lenger er greit å ha bamse i senga. Eg kan sjå kven som helst rett inn i augene og sei "JA EG HAR BAMSE I SENGA" (sjølv om eg har gøymt han under senga ved visse tilfelle). Men eg tenker at på eit tidspunkt må eg la bamse gå, for vil eg være tretti år og fortsatt sove med bamse? Har eg berre fem år på å la bamse gå i skuffen? Er eg unormal? Mona & Mikkel? Heldigvis har både Caroline og Andi fortsatt bamsen sin i senga, så eg veit det fins fleire av oss, for ikkje snakke om alle skap-bamse-sovarar der ute.

JA EG HAR BAMSE I SENGA.

Lunsj

2011-11-07T14:14:00.001+01:00

No skal me ete.

25

2011-11-06T17:16:00.002+01:00

Eg fekk verdens beste bursdagspresang i helga, nemlig overraskelsesbesøk av Hannah, Moa og Anton. I dag feirar eg sweet 25!

30 days of Basse

2011-11-02T10:07:00.003+01:00

Kameraet mitt er på reperasjon om dagen, det er kjempetrist, så i denne tunge tida tar eg bilder av Basse med webkamera. Håpar du er klar for 3-5 veker med pixlete katt som hatar å bli tatt bilde av.

Pus

2011-10-31T15:23:00.004+01:00

Alla som inte dansar är våldtäktsmän

2011-10-30T21:26:00.003+01:00

I går var eg på Halloween-fest, følte meg som den kulaste i gata når eg sykla til festen med flagrande kjole og liksminke. Sykla forbi både dracula og heks på veien, det er det finaste med Halloween. Det som er mykje skumlare enn hekser og vampyrar i gatene, er alle voldtektsmenna som går rundt i Oslo. Eg blir så forbanna av å våkne til nyheter om overfallsvoldtekter i Oslo kvar jævla søndagsmorgon. Det er det samme helg etter helg, politiet unnskyldar seg på nyhetene om at "kapasiteten er sprengt akkurat no". Eg trur jenter som blir voldtatt gir faen i å høyre om at kapasiteten er sprengt, eg trur og at dei gir faen i å høyre politiet unnskylde seg. Politiet bør anerkjenne at dei har eit problem og at dei MÅ gjere noko med det. Eg orkar ikkje gå rundt i ein slags Gotham City, med mobilen klar i den eine hånda og nøkkelknippet i den andre og være redd om kvelden. Sånn kan me ikkje ha det.

Fellesbildet

2011-10-28T17:49:00.003+02:00

I dag ligg eg i senga og føler at eg prøvar å puste gjennom eit sugerør. Dog, er det alltid litt praktisk å være sjuk for då kan eg runde internett og ta meg tid til å sjå på film. Og så har eg sett på nokon av dei finaste bildene i verden, nemlig bildene fra Paris av alle jentene foran Tour Eiffel. Eg syns berre me ser så glade, trygge og ufattelig jentete ut:

Berre for å gjere det klart at eg tar avstand frå Trude Mostue sine meiningar

2011-10-25T11:54:00.004+02:00

No syns eg det er på tide at me snakkar litt om likestilling, spesielt etter at vg.no plasserte mitt fine tacokake-innlegg ved sida av et blogginnlegg om anti-feminisme og et blogginnlegg som hylla Trude Mostue, uten mitt samtykke. Augene mine brant. For Trude Mostue seier «Hvis ikke kvinner har tid til å være hjemme med ettåringer, bør de ikke få barn.» Og det handlar om kvinner, kvinner som må velge, men ikkje ein einaste gong nevnar ho mannen. Det er sikkert lett for Trude Mostue å sitte på sin høge hest, med au pair og millionar i banken og sei at kvinner ikkje burde plassere barna sine i barnehage, men eg reknar med at Trude Mostue veit at man må være to for å lage barn, altså det er to personar som har ansvar for et barn. Eg er så lei av at man alltid må diskutere kvinner valg, kvinners ansvar og kvinner rolle, det er alltid kvinner det blir satt spørsmål ved. Når kjem mannen inn i bildet? Når skal me snakke om at menn som ikkje har tid til å være heime med ettåringar ikkje bør få barn? Sånn som eg ser det kjem me aldri til å få likestilling før menn stiller spørsmål ved sine rollar, valg og ansvar. Me kjem heller aldri til å få likestilling om landets største aviser trykker meiningar som Trude Mostue sine uten å stille spørsmål ved dei. Heldigvis fins det folk som stiller spørsmål rundt dei, gode spørsmål, du kan lese dei her.

Supertirsdag

2011-10-25T11:30:00.002+02:00

Aaliyah- More than a woman.

In Girl World, Halloween is the one night a year when a girl can dress up like a total slut and no other girls can say anything about it.

2011-10-24T18:08:00.003+02:00

No er det snart Halloween. Eg elskar Halloween, og ventar berre på å bli bedt på fest, så eg kan bestemme meg for årets kostyme; pike med perleøredobb, Donnie Darko eller kanskje nonne?

Heimekontor 2

2011-10-22T16:14:00.002+02:00

Angåande heimekontor ser det fort sånn ut på pulten min. Halvfulle koppar med te og kaffi eg plasserar rundt omkring på skrivebordet, i vinduskarmen og overalt ellers. Eg mistenker at dette er ein av dei mest irriterande egenskapane eg har som sambuar. Berre spør Joachim.

Tacokake

2011-10-21T11:14:00.007+02:00

Okei. Her kjem ei oppskrift som kjem til å revolusjonere ein generasjon av taco-elskarar. Den fekk eg av Marius som budde hos oss ein liten periode, og som takk lagde han denne utsøkte retten til oss. Her kjem den:

1. Kjøp inn det du treng til taco. Det er jo ofte individuelt, her i huset byttar me foreksempel ut kjøttet med bønner og linser. Dessuten vil eg anbefale å kjøpe inn litt meir enn du trur du treng, sånn at du kan bygge kaka skikkelig høg.

2. Bland alt. Saus, grønnsaker, bønner, mais, you name it, til ein stor masse. Her vil eg forresten anbefale å ta dei aller mest vannholdige grønnsakene til sides, foreksempel salat, tomat og agurk. Lag heller ein fin liten salat ved siden av.

3. Uansett, tilbake til den store massen av saus og bønner. No er det på tide å ta fram tacolefsene. Legg ei tacolefse på et steikebrett og dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Legg på ei lefse til. Dekk den med tacomasse. Bygg opp godt, minst ti lag. Strø ekstremt mykje ost på toppen. Kanskje litt nachos og, det er jo så godt.

4. Steik kaka i ovnen på 200 grader til du sjølv føler den er klar.

5. Skjær den opp i stykker som du ville skjært ei bløtekake. Server med rømme, salat og nachos.

Forresten kan eg nevne at oppskrifta på tacokake kom til Marius i ein drøm. No er han i full gong med å utvikle konseptet og har allerede kontakta tacogiganten Santa Maria. Brevet hans kan du lese her.

Hjemmekontor

2011-10-21T11:14:00.006+02:00

Oppskriften på en god dag på jobben når en har hjemmekontor er som følger:
Kaffe. Ha den alltid på kannen, den går alltid med. Det er også viktig med fin utsikt. Pappa, skute i glass og venner i ramme er positivt tilskudd til hverdagen. Jeg tar meg også lange kosepauser med Basse. Og til slutt: Musikk. Hele høsten har jeg hørt en del på denne lista. Mørk og lys på samme tid, akkurat som høsten selv. Ha en god dag på jobb!

Basse

2011-10-20T01:37:00.005+02:00

Dette er Basse, han bur hos oss no:

Når eg står opp om morgonen og tuslar ut på stova kjem han murrande rundt beina mine, og så snakkar me litt ilag og kosar mens me ventar på at kaffien traktar. Han ligg i sofaen ved siden av meg, eller i nederste kommodeskuffen til Caroline mens ho jobbar. Når me får besøk gøymer han seg under senga til Andi, men når han først kjem ut igjen vil han berre kose, på ryggen, på magen, bak øyret og på poten.

Did I listen to pop music because I was miserable? Or was I miserable because I listened to pop music?

2011-10-17T23:17:00.006+02:00

Her ligg me og høyrer på denne.

Russian Girls

2011-10-17T00:30:00.004+02:00

konserten

2011-10-14T16:12:00.004+02:00

Jeg sitter på rommet, jeg går i gata, jeg er på dugnad, jeg går på møte, Svømmer på Tøyen, spiser middag med familien, ser ut av vinduet, leser i bladet jeg fikk av Linn. Jeg gjør alle disse tingene mens jeg har en konsert inne i meg. Hjerte dunker i beats, blodet pumper toner ut i fingertuppene, publikum jubler mens bena mine går nedover Waldemar Thranesgate. Danserne kommer på og lyset slår ut over scenen, jeg står opp av senga. Jeg treker pusten, høstlufta sprer konfetti utover konserten. Jeg er helt oppslukt av Beyoncé. Hun er med på alt, hun spiller opp til dans hvert minutt og jeg elsker det. "Who run the world? Girls!"

Tegneklubb

2011-10-13T19:04:00.002+02:00

Dette er det me gjer på lørdagskvelden. Akvarell og dårlige sittestillingar.

Blå og rosa

2011-10-12T11:34:00.003+02:00

Her er ei speleliste man kan høyre på mens man halvsøv på ettermiddagen, syklar, jobbar eller et frukost. Jobbe, jobbe, jobbe. Kvile kan me gjere i helvete.

Casino

2011-10-11T17:49:00.002+02:00

I går fekk me vår første hendvendelse av denne typen:

Først tenkte eg "Wow!", at no kjem endelig min sjangse til å bli som ein norsk utgave av Blondinbella, å bli sponsa av nettcasino og kanskje få gratis spraytan-behandling etterkvart. Men så tenkte eg, er dette egentlig noko denne mannen vil bli assosiert med?

Så eg takka fint nei.

Fy faen

2011-10-10T16:06:00.002+02:00

Me laga niste, helte kaffi på termos, tok på ull innerst og satte oss på t-banen for å gå ein tur i skogen. Så begynte det å regne, som faen. Dårlig stemning på det nederste bildet.

Dansesvett

2011-10-04T01:05:00.002+02:00

På fredag dansa me oss svette til den musikken me helst vil ha, med våre beste venner og deira beste venner etter der igjen. Kva faen gjer man om man har lyst til å være DJ og ikkje har 20 venner som kastar seg med døden i kvitauget ut på dansegolvet? Eg og Caroline spelte alle favorittlåtene våre og fulgte med på kven som fant kvarandre på dansegolvet, eg kan bekrefte at det var mykje flørting i Gamlebyen på fredag. Når me var ferdig å spele fekk me spørsmål om å spele fleire gongar, så det blir sikkert fleire sjangsar til å danse utover høsten. Tenkte forøvrig eg skulle prøve å forklare konseptet DJ til bestemor i telefonen her ein dag, men skjønte at det var like greit å droppe det.

Juni/Juli

2011-10-03T13:00:00.010+02:00

Så eg våknar av at eg ligg på ryggen på Parkteatret, av stemmer som ropar navnet mitt og eg ser inn i mange fremmande ansikt over meg. Lyset er skrudd på og Karina sine hender held hovudet mitt, ein mann sine hender løftar beina mine opp på ein stol, skjørtet mitt glir ned og eg det er no eg skal begynne å grine, men alle dei redde ansikta rundt meg får meg til å la være, eg reiser meg heller og seier at det går bra. Nokon gir meg eit vannglas og eg går utenfor, ut i kveldslyset og setter meg ned på fortauskanten. -Det er i sånne situasjoner det er så fint å ha kjærast, seier nokon. - Har ikkje det, seier eg, og Karina følger meg heim, ho går på butikken og kjøper masse pizza til oss, og eg ligg heilt stille på sofaen og lurar på kva som skjer med meg. "Du må lytte til kroppen", seier dei, så eg lyttar til kroppen, eg spring ut i regnet, finn meg ein bysykkel og kjenner kjolen min bli våt, huden bli våt, før eg kjem til Frogner og kjem på at eg har gløymt å skru av kaffitraktaren. Så eg syklar heim igjen, tørkar håret og drikk kaffi, og les om Sigmund Freud som seier at menneske brukar humor for å holde ut i ein ellers uutholdelig verden, og eg tenker så bra at eg ikkje er morsom, i ein så vakker verden.

Alle reiser fra byen, eg blir igjen og vatnar blomane. Tar inn posten som ikkje er til meg, lar bakgårdskatten få sleppe inn i leiligheten og lar den gå rundt mens eg vatnar tomatplantene til Karina. Etterpå lar eg katten få sitte litt på fanget mitt ute på verandaen, han maler og eg stryk han over den grå pelsen. Når han skjønnar at det er på tide å gå vil han ikkje bli med, han spring inn på soverommet for å gøyme seg, men eg løftar han opp og låser oss ut mens han klorar meg litt på skuldra. Eg lovar han at me kan sitte litt lenger på verandaen neste gong. Eg går tvers over vegen, heim til den tomme leiligheten, ropar "hoho!" når eg kjem inn døra sjølv om eg veit at ingen er der. Om kvelden lyttar eg til skateboard som rullar forbi, flasker som knuser, lydar som blandar seg med drømmane mine og stemmene til Toris, Bjartis og Steinis. Om dagen er det Tour de France på tv, eg syklar til Nydalen om kvelden og badar i kulpen, legg frå meg kjolen på sykkelsetet, spring frå brygga og kastar meg uti, eg gjer det sjølv om det er skummelt. Vatnet er mørkt og toget klakkar forbi når eg kjem opp igjen. Eg klatrar opp på brygga, tar på kjolen som blir våt og klistrar seg inntil huda og syklar til Frogner igjen, der det er finast å sykle, eg kjøper ei potteplante og plasserar den i korga på bysykkelen, og syklar sakte heim til St. Hanshaugen.

Dansestøl!

2011-09-30T16:16:00.003+02:00

I kveld vil eg sjå Ecco-sko gli over dansegolvet, til den minst cred-bare musikken du kan tenke deg.

Dansestøl

2011-09-29T17:11:00.002+02:00

Om du berre skal danse ein gong i Gamlebyen i år, la det bli i morgon, fredag. Då skal eg og Caroline spele plater i Schweigaardsgate 53, på ein heilt ny bar som heiter No. 53. Facebook-hendinga finn du her. DU må komme så me slepp å danse åleine, det er ikkje så kult sjølv om Robyn syns det er kult. Det stenger kl. 01.00, så kom tidlig. Ølen er billig.

Vel møtt!

Utopia

2011-09-28T12:23:00.002+02:00

The Office

2011-09-27T16:17:00.002+02:00

No har Joachim installert seg på rommet mitt med egen pult, Mac og photoshop. Håpar me etterkvart kan ha vinlotteri, varm lunsj og kanskje rote litt på julebordet.

Glasögonorm

2011-09-27T01:23:00.003+02:00

Sist eg var på besøk hos Bestemor syntes ho eg hadde så stygge briller at eg trur ho syns det var flaut å gå ved siden av meg på butikken. Eg trur ikkje dei nye brillene mine heller kjem til å falle i smak.

Veckans kommentar

2011-09-21T00:01:00.001+02:00

Innimellom får eg desse lange, spennande kommentarane, ofte anonyme, frå jenter som fortel små historiar frå livet sitt, om å flytte utenlands, og om gutar dei har møtt (alle desse gutane dei møter), at dei har kasta opp av kjærlighetssorg og at dei skulle ønske dei hadde fleire nære venner. Jenter som kommenterar midt på natta, om whiskey og knuste hjarte. Alle desse historiane dett i fanget på meg og eg ser for meg kvar einaste ein, i ensomme leilighetar, med for trange bukser, med mobiltelefon i fylla og at dykk kastar vekk tid på å danse til dårlige DJ-ar. Det er det intrykket eg får av å lese alle kommentarane her, og eg blir så rørt, eller beæra er vel kanskje ordet, over at de velger å dele små drypp av alt det deilige håplause dykk driv med, til akkurat meg. Dykk er nydelige uten å vite det sjølv. Foreksempel denne kommentaren eg fekk i helga, det er liksom ein heil verden:

"Jeg var gammel nok til å komme inn på Cherrox i 2006. Jeg danset der og klinte (men ville ikke bli med hjem etterpå), og jeg danset mer, og det var mens utestedene i Trondheim var oppe til tre, men jeg var ikke hjemme før fem, og jeg skjønte aldri hvordan jeg kunne ha brukt så lang tid på å komme meg hjem. Jeg var der to ganger med en som seinere (i 2008) skulle bli den jeg ville være sammen med resten av livet, før han ga meg en kjærlighetssorg så vond at det kjentes som om rotter gnagde i stykker innvollene mine. (Det gjør fortsatt litt vondt, faktisk.) I 2006 testet vi metoder for hvordan vi skulle få gutter til å spandere øl på oss ute på byen. (Vi fant aldri noen god metode.) Vi måtte snu halvveis til Cherrox fordi vi ikke klarte å gå med høye hæler likevel, og dro hjem og skiftet til sneakers. Livet var opp og ned i 2006, men for det meste var det riktig bra. Nå sitter jeg hjemme (i Oslo) en lørdagskveld fordi alle andre har fått unger eller er på restaurant med samboeren (og altså har bedre ting å gjøre), og jeg kjenner at jeg blir skikkelig nostalgisk, og at jeg lenger tilbake til Trondheim i 2006. Jeg kan på en måte ikke forstå at det er fem år siden. Jeg drikker vin aleine i en altfor liten leilighet, og tenker at jeg må skaffe meg noen single venner snarest. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal ha det like morsomt som i 2006, faktisk. Men takk for lørdagsunderholdning sånn i mellomtida!"

"Eg kan faen meg gjøre akkurat ka eg vil"

2011-09-19T23:10:00.003+02:00

Her er ei speleliste som først var sommar før den glei over i seinsommar som blei til høst. No er den ferdig, spelt ihjel med vinduet åpent, ut mot gata frå juli til september. Rubrikken er forresten noko Tomas Espedal sa til Morgenbladet. Syns det var ein deilig setning å lese.

(Forresten er den aller finaste songen den første på lista; Beth/Rest av Bon Iver. Eg skal være heime resten av 2011 og berre høyre på den. Det er faen meg akkurat ka eg vil.)

Dette kunne vore ein kjærlighetshistorie

2011-09-18T22:15:00.002+02:00

Eg tar opp mobilen og begynnar å skrive ein melding for å spørre kva han gjer i kveld. Eg komponerar eit par forsøk, før eg trykkar på slett-knappen og berre skriv "Vil du møtes ein plass i byen for å kysse?". Er det ikkje det me egentlig vil, er det ikkje det alle sms'ane som blir sendt i Oslo etter klokka elleve om kvelden egentlig handlar om? Ligg det ikkje eit nett av lys over byen frå dei som ennå ikkje har lagt seg, men som har tatt opp mobilen for å sende ein melding til andre sida av byen? Frå Tøyen til Bislett, frå Gamlebyen til Torshov? Om me brukte røyksignal ville byen vore lagt i røyk om nettene. Eg har såvidt lagt fra meg telefonen før eg får svar; han er med. Eg foreslår at me kan finne eit fint tre på St. Hanshaugen å kysse under. "Du velger ikke trær. De velger deg.", svarar han. Tjue minuttar seinare møtes me bak kiosken. Me heng litt på ein benk, det er mørkt og stille, nesten ingen bilar kjører forbi.Me snakkar litt om om ei bok me begge har lest, og om at me begge skal på Murakami-foredraget på seinsommaren. Han fortel om då han laga herbarium på barneskulen med blomar frå St. Hanshaugen. Eg ser for meg eit tynt og slarvete herbarium og ler. Så tuslar me inn i parken for å finne treet vårt, vurderar dei ulike sortane nøye, eg seier at eg kunne tenke meg eit eike-tre. Me går lenger inn i parken, det er oss to og lyset frå ein lyktestolpe. Eg blir redd for at han skal høyre at hjartet mitt bankar, eg kan høyre pusten hans, og her er me, under et tre på St. Hanshaugen, treet valgte oss og me kyssar først litt rolig, så masse, kanskje i eit kvarter, kanskje ein time, før det blir lyst og eg går heim, snik meg stille inn i kollektivet og plukkar bark ut av håret foran speilet på badet.

Bergensjentene

2011-09-14T19:36:00.002+02:00

I helga var eg ei natt i Bergen, og møtte jenter med og uten briller. Eg banka på soveromsvinduet til Anna tidlig lørdag morgon, og fekk krype opp i senga for å hente inn søvnen eg aldri fekk på nattoget, sa hei og reiste vidare.

Kantarell

2011-09-11T15:01:00.003+02:00

Me var på sopptur denne veka, og me fant så mykje sopp at eg nesten skjemtes. Eg plukkar sopp med all respekt for skogen, og er livredd for å plukke feil, så eg held meg til dei eg kjenner; nemlig desse:

Kantarell- den er heilt gul på begge sider, med riller under. Aldri, aldri brun på toppen.

Traktkantarell- Den er brun på toppen, med gul stilk og riller under. Hål frå toppen og ned gjennom heile stilken. Det sjekkar eg alltid.

Fåresopp- Den er heilt lys og veks i klumpete klasar. Har små porer under.

Om eg er i tvil lar eg heller være å plukke den. Og så prøvar eg alltid å finne eit prakteksemplar av fluesopp for syns skyld.

Fem år

2011-09-06T20:03:00.006+02:00

No er denne bloggen fem år gammal. Den blei oppretta ein søndags formiddag for fem år sidan, eg hugsar Joachim hadde overnatta hos meg, sjølv om me egentlig ikkje kjente kvarandre så godt. Me hadde vore på fest lenger opp i gata mi, og Joachim var berre ein fyr i klassen som fekk bli med til meg etterpå, me låg andføttes i 90-senga mi og visste ingenting om kor gode venner me skulle bli. Me drakk saft til frokost, heime i leiligheten til meg og Caroline, me hadde akkurat flytta ilag for første gong og visste heller ingenting om at me i framtida kom til å skrive kvarandre som næraste pårørande på skjemaet på legevakten. Eg var 19 år, og ikkje gammal nok til å komme inn på Cherrox, som var den alle beste dansekjellaren i Trondheim i totusenogseks. Eg stod berre utenfor mens dei andre gjekk inn. Caroline hadde akkurat begynt på universitetet, og hadde ikkje fått nokon nye venner. Så det var oss, dei vennelause som stod utenfor mens resten gjekk inn, og det var det me blogga om, me blogga om å være heime å tegne, me blogga om alle naboane me spionerte på i Osloveien, om å klippe pannelugg og om å ta tran. No, fem år etter, slepp eg heldigvis inn på diskoteket, og Caroline fekk seg venner på universitetet tilslutt. Eg har blogga meg gjennom to år som famlande fotostudent, om to rotlause år i Paris og eitt år i Oslo, og har heile tida sett på bloggen som ein skuff eg puttar tinga mine i etterkvart som eg produserar dei. Kjærlighetshistoriar, bilder av venner, spelelister, festbilder, ting eg skriv og ting som skjer meg. At nokon skulle lese det har aldri vore intensjonen, eg har berre fortsatt å putte ting i skuffen min, og fleire og fleire har begynt å kikke ned ilag med meg, eg får så mange fine, rare og spennande kommentarar eg aldri rekk å svare på, men eg tar dei med i skuffen, les kvar einaste ein, mens eg føler meg som denne kvalen her og lurar på kven dykk er. Eg klarar ikkje heilt å assosiere meg med fenomenet blogg, ettersom dei aller fleste bloggar får meg til å lure på kvifor eg ikkje har ein veldig kjekk kjærast, kvifor eg aldri er på resturant, kvifor eg ikkje er str. 34 og om eg ikkje burde kjøpe meg noko nytt snart. Om eg skal ha nokon intensjon med denne bloggen vil eg det skal være det motsatte, eg vil blogge til deg som aldri er på resturant, til deg som ser seks episodar av Seinfeld i senga på lørdagskvelden fordi du ikkje har blitt bedt på fest, til deg som møter ekskjærasten med den nye kjærasten sin i kassen på butikken mens du kjøper Grandiosa, smågodt og hold-in strømpebukse. Eg vil blogge til deg som tar på lebestift i sidespeilet på ein bil, før du innser at det sit nokon inni bilen, til deg som har for korte bukser og til deg som ikkje veit kor du skal ha hendene dine. Forøvrig har eg merka at dykk likar det når eg skriv, foreksempel som når eg skreiv om feminisme, eller om at det er greit å være sjenert, og eg trur dykk likte det aller best når eg skreiv om kjærlighetssorg. Det eg sjølv likar aller best er dei som har sendt meg e-post med spørsmål om kjærlighet, og andre spennande historiar. Det er heilt fantastisk, sjølv om du kanskje har henvendt deg til feil skranke. Fortsett med det, så fortsetter eg. Eg syns dette er ein fin skuff å være i.

No har eg snakka lenge nok, kva med at dåke snakkar litt?

Netter

2011-09-06T17:36:00.002+02:00

Girls night ute

2011-09-02T22:43:00.002+02:00

Kor blei det av Actionfilm, egentlig? Me har såvidt sett snurten av kvarandre i sommar, foruten å komme heim å pakke om kofferten annakvar veke har Caroline vært på tur her og der. No er ho endelig tilbake, og me ser fram til ei helg der begge to er heime samtidig. I kveld blir det golv.

Sleepover forever

2011-09-01T20:51:00.005+02:00

Så når Ida flyttar ut, flyttar Andi inn. Me har kjent kvarandre siden me var 8 år gamle, då me hoppa strikk i skulegården med blinkesko og musefletter på nitti-talet. Eg ser fram til å hoppe strikk i bakgården utover høsten, dog uten blinkesko.

Africa

2011-08-31T18:36:00.002+02:00

I går flytta Ida ut av vårt deilige kollektiv. Ho skal til Johannesburg i eit år og drive med ting som er mykje viktigare enn å sitte her i pysjen å blogge. Det kjentes rart å legge seg til lyden av eit heilt tomt rom på andre sida av veggen i går kveld. Ingen som går over golvet, raslar i papir eller snakkar i telefonen på andre sida av den tynne veggen. No er leiligheten full av tre ulike flyttelass, gutar og jenter, nøklar og ikkje nøklar, amerikakoffertar og pappesker til taket og ein fandens mykje hjerterom.

Ginger Spice giftar seg

2011-08-30T19:57:00.002+02:00

I sommar var eg i bryllup i heimbygda, for barndomsvenninna mi Ann-Sirén gifta seg. Ho er den første i gjengen som blei gift, det syns eg er modig og fint. Me hadde ein heilt fantastisk dag, som endte med ein skikkelig bra fest, i samme grendehus som det var ungdomsklubb i når me sprang rundt med buffalo-sko og hårmaskara for ti år sidan.

Siste sommardagen

2011-08-29T12:00:00.003+02:00

Her er me på stranda i forrige veke. Det trur eg blei den siste turen i år. I går sa eg til Andi at det er synd tida går så fort. Då sa ho "men det er jo berre bra, så blir det snarare sommar."

Det siste stykket, igjen.

2011-08-28T21:56:00.004+02:00

Høsten for to år sidan hadde eg akkurat flytta tilbake til Paris, etter ein sommar som var full av kald øl og varme hjerter. Litt uti september begynte eg å få meldingar fra venner, som foreksempel denne: "Høsten har kommet og jeg er sjuk etter kjærlighet." eller "Jeg har ikke klint, ikke flørtet, ikke struttet, ikke pult, ikke blunket og ikke tafset siden du sist så meg og begynner å lure på om noe er alvorlig galt.". Ikkje minst fekk eg denne "Løsta er der, men ingen å dose". Så her er me igjen. Høsten er her og me er sjuke etter kjærlighet. Ho kjem inn døra, søndag ettermiddag, setter seg ned og griner. Eg gir ho det siste sjokoladekakestykket og begynnar å laste ned Notting Hill. Eg kan denne rekka her, du må grine mens du ser ein film om andre håplause. I Notting Hill kranglar dei om det siste sjokoladekakestykket, Julia Roberts får det ikkje, me sitter her, fire taparar på ein søndagskveld og griner til Notting Hill. Me fortjenar ei heil kake. Me ler av Spike, og skrik til tv'en når Anna Scott oppførar seg som ein dust og me er heilt, heilt stille når ho seier "After all... I'm just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her."

Nesodden

2011-08-27T16:55:00.003+02:00

Me reiste på hyttetur med franskmennene våre, dei hadde aldri fiska i heile sitt liv før, berre sett det på tegnefilm. Dei trudde at man berre la snøret ned i vatnet og så var det berre å sitte å vente på fisken. Som i Donald. Dei fekk ingen fisk, men eg drog opp tre torsk me la på grillen. Eg viste dei korleis man sløyer ein fisk mens dei stod og såg kjekke ut. Akkurat sånn som det skal være.

Tandemsykkeltur til Kristianopel

2011-08-26T19:10:00.002+02:00

Båttur i Karlskrona

2011-08-21T13:25:00.003+02:00

Me var på båttur i Karlskrona, som er ein kjempefin havneby i Sverige. Det var fint, heilt til det skjedde noko skummelt med båten og pappan til Johan sa "synker dåke synker dåke raskt!". Då kjørte me heim igjen.

Småland

2011-08-17T14:54:00.002+02:00

Stockholm

2011-08-16T21:09:00.003+02:00

I Stockholm sov eg. Eg sov som om eg tok igjen alle timar søvn eg hadde mista etter 22. juli. Sigrid sa ho kunne sjå på augene mine at eg drømte, at dei bevegde seg rundt under augelokka, og det var nok sant, for eg drømte om kattar, om Bergen og om Oslo. Meir vil eg ikkje sei, for eg avslører sjelden drømmar; ikkje eingong for mine nærmaste. Det ville vore som å lese høgt frå ei dagbok eg ikkje kunne hugse å ha skreve. Om kvelden, i leiligheten til Sigrid litt utenfor byen låg me i senga å prata, heilt til eg sovna, kanskje midt i ein setning, og om dagen sykla me, me kartla heile Stockholm på sykkel, me sykla til Vasastan, Stureplan, til Humlegården for å sove litt til, til Söder og til Långholmen for å bade. Sigrid først, eg litt lenger bak, og eg tenkte at Stockholm ser ut som og luktar som ein europeisk storby, med gyldne bygningar og breie boulevardar. Den andre dagen måtte me kjøpe ny sykkelslange til den eine sykkelen, me skifta den i ei sidegate, eller Sigrid skifta den, og lærte meg ein ting og to om reparasjon av sykkel. Om eg hadde vore ein tilfeldig forbipasserande ville eg blitt dødsforelska i oss. Eg prøvde å sjå litt på dei som gjekk forbi, men det såg ikkje ut som om dei blei så veldig forelska, og om dei blei det holdt dei det ivertfall inni seg.

Det Nye

2011-08-15T13:36:00.001+02:00

Eg har forresten tatt nokre bilder av toopidrettsjentene i Det Nye som er ute no. Og avslørt kvifor eg blei fotograf.

Anti-Øya

2011-08-13T15:49:00.003+02:00

Eg har glimra med mitt fravær her dei to siste vekene, har vore på ferie litt her og der. Har fiska, sykla, bada, fått myggstikk og blåbærflekkete hender. Skal vise bilder etterkvart, lovar. Her er forresten ein video fra Øya i fjor, når me sykla sparkesykkel i badebassenget og svømte rundt i skum på Ryes plass. I år var me ikkje på Øya, det gjorde litt vondt, spesielt når eg var så dum at eg såg på denne filmen.

Fra Sola til Stockholm

2011-08-02T02:34:00.003+02:00

I går var eg på ein av mine favorittstader i verden; nemlig Solastranda. No er eg heime i Oslo for å pakke om før eg skal toge vidare til Stockholm om berre fire timar. Eg har pakka badedrakt, bøker og er klar for ferien i mitt liv.

Stavanger

2011-08-01T13:19:00.002+02:00

Ein svane, meg og min første venn i livet og badedammen i solnedgang.

Etter sol kommer regn

2011-07-31T17:17:00.001+02:00

Blå eller grønn biltur

2011-07-30T17:02:00.002+02:00

Ein dag drog med på biltur, me kjørte ut av byen, inn i regnet, vekk frå tv-skjermen og avisene. Me diskuterte heile vegen om bilen var grønn eller blå, me var to på grønn og ein på blå. Tilslutt spurte me nokre forbipasserande, og dei sa at den var uten tvil grønn. Eg tok feil.

Humans are the only animal that laughs, has religion, wages war, and kisses with lips. So in a way, the more you kisss, the more human you are.

2011-07-29T15:06:00.003+02:00

Om nokon hadde vist meg desse bildene for ei veke sidan ville eg ikkje trudd mine egne auge. Eg kan ikkje fatte at det er eg som har tatt desse bildene, at dei er ein del av min virkelighet, at det er desse bildene som kjem ut av kameraet mitt. At så mykje kan skje på et sekund, på ein kveld, på ei veke. Aldri hadde eg trudd at eg skulle få oppleve noko så nært, så voldsomt, så ufattelig. Men no har det gått ei veke. Denne fredagen håpar eg på noko heilt anna, eg skal reise til Stavanger og møte familie og venner, og eg gledar meg til å klemme dei og gjere vanlige ting; som å ete middag og pusse tenna på badet ilag om kvelden. Så lurar eg på korleis folk der ute har det, har dåke det bra? Sjølv skvett eg kvar gong ringeklokka ringer, har mareritt om nettene og blir utmatta av å nærme meg Oslo sentrum. I går kveld såg me på alle blomane og lysene utenfor domkyrkja, det er så vakkert, nesten så vakkert at man skulle tru det gjekk at å få bytte alt tilbake, slette alle desse bildene og spole tilbake alle tårene.

Når dei drikk kaffi og drømmer om John Olav Nilsen

2011-07-28T14:08:00.005+02:00

Ting som virkar er å tenke på det som er bra. Eg går inn på denne bloggen, som alltid minnar meg om at verden virkelig er ein vakker stad å være, eg lyttar til podkastar om menneske, aliens og kjærlighet her, syklar heim frå jobb istadenfor å ta bussen, og passar på å ikkje bli sittande heime å grine foran nyhetene. Eg inviterar meg sjølv på overnattingsbesøk istadenfor å sove åleine, og brukar tid på dei eg er glad i, les gjennom gamle sms som eg av ulike grunnar har valgt å spare, her er et lite utdrag frå mobilen min av ting som har fått meg til å le, eller som eg berre følte var verdt å ta vare på:

"Jeg drakk nettop 2 doble espresso og leste bok på café i tallinn."

"Skal begynne å spise havregrøt når det blir kaldere."

"Det er du som er magisk."

"Vi skal lage omelett! Vil dere ha eller spyr dere på dere selv i helvete?"

"Kaffe og bok? Nu?"

"Jag är så öl! i natthar jag snott magnoliablommor och körsbärsblommor att ha på mitt rum. det är fint. det vet du."

"Skulle ønske æ bare kunne bli ilag med John Olav Nilsen (ikkje gjengen)"

"Ps: nå skal jeg danse. Og jeg gjør så mange ting som minner meg om deg! I går så jeg vicky christina barcelona."

"I kjøleskapet hjemme står det 12 øl!"

"Sitter bak mix ved java og føler meg litt dum. Er jeg tidlig, eller bare dum? Og varm. Og spent."

"Nå tenkte du sikkert at dette var en sms fra en gutt fordi det er så seint, men det er det ikke. Det er en sms som skal minne deg på INTEGRITETEN 2011."

"Har fremkalt bildene fra engangskameraet når. Akkurat hengt opp et helt sinnsykt fint et av deg. På veggen min. Godt."

"Er så vei hjem har klint masse."

"Drikker kaffe og hører på edith piaf."

"Ja, pulverkaffi eR bedre enn sjølmord. Ha en fin dag, vi har heit lærer med ruter på skjorta og trange bukser."

"Ser på mannen som elsket yngve. det är fint. saknar dig Fittasyster."

"Har alltid hatt ein våt draum om å gå rundt på gardermoen småberusa. Sov godt min skatt."

"Så d er ikke nå j skal snakke om at j klina i hele går kveld? Nei? Ta det litt senere kanskje? Du kommer til å reise deg som fuglen fønix, heidi. "

"For å besøke systrorna mine i øst. Kanskje stikk innom noen til. Vil se litt på Joachim. Og gjerne gå en tur i villaen! Så et dement pinnsvin istad. Håper John Olav Nilsen er det neste jeg ser. Nå sove. God natt stäng dörra."

Det er dette som er bra. Oss. At me er ilag, at me er det no.

Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen

2011-07-25T12:08:00.005+02:00

Siden fredag har hjertet mitt og hjernen min prøvd å gi rom til følelsar og tankar eg ikkje kan forstå, som eg nok aldri vil kunne greie. Me er ikkje bygd for å forstå dette, og det er ein bra ting, man skal ikkje kunne greie å forstå ondskap og hat. Samtidig kjenner eg ein overveldande takknemlighet over at alle mine nærmaste har det bra, og eg har hatt så mange gode telefonsamtalar denne helga, så mange omfavnelsar og harde klemmar. Eg håpar den kjærligheten eg har følt og mottatt dei sista dagane vil spre seg vidare til dei som aldri meir får klemme ein av dei som står dei nær. Denne helga har eg ikkje sett spor av følelsar som hat og sinne, alt eg har sett har vore omsorg og kjærlighet. Eg leste ein gong at mennesket er bygd på ein sånn måte at me alltid vil overleve. At kroppen din, hjernen din og hjertet ditt aldri vil gi deg opp. Sjølv om ting er vondt vil det alltid bli bedre, for det er sånn me er konstruert. Og det er ein fin tanke, at dei som har det mørkt no kjem til å komme seg vidare, at sår blir til arr og at tårer innheld stoff som leger smerte. Det er lov til å være i sorgen, det er lov å sitte foran nyhetene heile dagen for komme igjennom all den tunge informasjonen. No er det vondt, og det er heilt greit. Eg har prøvd på minne meg sjølv på at verden også er ein vakker stad å være, og kvar einaste tekstmelding eg får, kvar einaste klapp på ryggen og kyss i håret får meg til å huske det. Og når eg går i gatene er det det eg ser, eg ser at folk samlast, at dei held rundt kvarandre, og innimellom alle tårene har eg sett mange smil, for alt eg har sett dei siste dagane har vore eit bevis på at menneske er konstruert ut av kjærlighet, ikkje det motsatte.

Siggen och jag

2011-07-22T15:28:00.003+02:00

Ein dag sykla eg uvanlig tidlig ned Ullevålsveien for å møte Siggen, som kom med nattbussen til Oslo. Siggen spanderte hotellfrukost på meg, før me reiste til øyene og plukka markjordbær og bada. På kvelden åt me bringebærgele med vodka istadenfor vaniljesaus. Ein av dei finaste sommardagane.

So you pick up your asthma inhaler and put it against your lips and oh those lips i've loved

2011-07-21T10:57:00.003+02:00

Eg kjem nok til å tenke tilbake på denne sommaren som veldig fin, og avogtil litt kjedelig, litt som den sommaren i Trondheim då eg budde åleine i ein altfor stor leilighet, var blakk og levde av å sykle og låne bøker på biblioteket. Då eg sykla rett inn i ein vegg etter eit litt for bra nachspiel, børsta grusen ut håndflatene og sykla vidare, eg høyrte på Blonde Redhead på veg til jobb, no høyrer eg på Foals og Jens Lekman. Då var eg uten internett og tv, men med biblioteksbøker eg leste på den grønne sofaen i den ellers tomme stova. Eg leste til eg sovna av meg sjølv og våkna klokka tre på natta av det var mørkt og stille. Og på kvardagslige sommarkveldar i år lærer Lillebjørn Nilsen meg å spele gitar om kvelden, eg syng "Under den hvite bro" til eg blir utålmodig og begynnar å pirke på det falma klistremerket av ein polkagris øverst på gitarhalsen, det er eg som har festa det der, eg kan såvidt huske å ha gjort det, for eg var nok berre fire år. No er eg tjuefire, og hendene mine føles fortsatt for små for gitaren, men det er overkommelig, så då tar eg "Kjerringa med staven", den er eg god på, den er litt fin og litt kjedelig, akkurat som sommaren.

Sushi og regn

2011-07-18T10:15:00.002+02:00

Ein lørdag me åt sushi i parken, lagde papirhattar og sprang i regnet.

Stova på Haugen

2011-07-17T23:45:00.005+02:00

Forrige helg hadde arrangerte me verdens minste festival. Me hadde camping, konsertar, utstillingar og jordbærkake, akkurat som ein ekte festival.