Tuesday, September 06, 2011

Fem år

No er denne bloggen fem år gammal. Den blei oppretta ein søndags formiddag for fem år sidan, eg hugsar Joachim hadde overnatta hos meg, sjølv om me egentlig ikkje kjente kvarandre så godt. Me hadde vore på fest lenger opp i gata mi, og Joachim var berre ein fyr i klassen som fekk bli med til meg etterpå, me låg andføttes i 90-senga mi og visste ingenting om kor gode venner me skulle bli. Me drakk saft til frokost, heime i leiligheten til meg og Caroline, me hadde akkurat flytta ilag for første gong og visste heller ingenting om at me i framtida kom til å skrive kvarandre som næraste pårørande på skjemaet på legevakten. Eg var 19 år, og ikkje gammal nok til å komme inn på Cherrox, som var den alle beste dansekjellaren i Trondheim i totusenogseks. Eg stod berre utenfor mens dei andre gjekk inn. Caroline hadde akkurat begynt på universitetet, og hadde ikkje fått nokon nye venner. Så det var oss, dei vennelause som stod utenfor mens resten gjekk inn, og det var det me blogga om, me blogga om å være heime å tegne, me blogga om alle naboane me spionerte på i Osloveien, om å klippe pannelugg og om å ta tran. No, fem år etter, slepp eg heldigvis inn på diskoteket, og Caroline fekk seg venner på universitetet tilslutt. Eg har blogga meg gjennom to år som famlande fotostudent, om to rotlause år i Paris og eitt år i Oslo, og har heile tida sett på bloggen som ein skuff eg puttar tinga mine i etterkvart som eg produserar dei. Kjærlighetshistoriar, bilder av venner, spelelister, festbilder, ting eg skriv og ting som skjer meg. At nokon skulle lese det har aldri vore intensjonen, eg har berre fortsatt å putte ting i skuffen min, og fleire og fleire har begynt å kikke ned ilag med meg, eg får så mange fine, rare og spennande kommentarar eg aldri rekk å svare på, men eg tar dei med i skuffen, les kvar einaste ein, mens eg føler meg som denne kvalen her og lurar på kven dykk er. Eg klarar ikkje heilt å assosiere meg med fenomenet blogg, ettersom dei aller fleste bloggar får meg til å lure på kvifor eg ikkje har ein veldig kjekk kjærast, kvifor eg aldri er på resturant, kvifor eg ikkje er str. 34 og om eg ikkje burde kjøpe meg noko nytt snart. Om eg skal ha nokon intensjon med denne bloggen vil eg det skal være det motsatte, eg vil blogge til deg som aldri er på resturant, til deg som ser seks episodar av Seinfeld i senga på lørdagskvelden fordi du ikkje har blitt bedt på fest, til deg som møter ekskjærasten med den nye kjærasten sin i kassen på butikken mens du kjøper Grandiosa, smågodt og hold-in strømpebukse. Eg vil blogge til deg som tar på lebestift i sidespeilet på ein bil, før du innser at det sit nokon inni bilen, til deg som har for korte bukser og til deg som ikkje veit kor du skal ha hendene dine. Forøvrig har eg merka at dykk likar det når eg skriv, foreksempel som når eg skreiv om feminisme, eller om at det er greit å være sjenert, og eg trur dykk likte det aller best når eg skreiv om kjærlighetssorg. Det eg sjølv likar aller best er dei som har sendt meg e-post med spørsmål om kjærlighet, og andre spennande historiar. Det er heilt fantastisk, sjølv om du kanskje har henvendt deg til feil skranke. Fortsett med det, så fortsetter eg. Eg syns dette er ein fin skuff å være i.
IMG_3858
Bilde 379
4499_206485880267_722900267_6988545_967999_n
IMG_0683
34323_10150216691950268_722900267_13122725_7418756_n4499_206486110267_722900267_6988578_4560748_n
Bilde 1125
13442_10150216698740268_722900267_13122890_4320382_n
22år
Bilde 618
caro
tættis
nr17
DSCF0072
kvalogaction1
juleav 026
vaske
No har eg snakka lenge nok, kva med at dåke snakkar litt?

56 comments:

Joachim said...

Love you like a mother loves her aborted daughters! <3 <3 <3

Malina said...

" ...dei aller fleste bloggar får meg til å lure på kvifor eg ikkje har ein veldig kjekk kjærast, kvifor eg aldri er på resturant, kvifor eg ikkje er str. 34 og om eg ikkje burde kjøpe meg noko nytt snart."

Så sant, så sant. Takk for bloggen da! :)

Amanda said...

bloggen over alle blogger. jeg lo godt av det håndbakkkk-bildet. dere er fantastiske!

Marit said...

Ja ja JA!

J said...

Kjære dere, tusen takk for herlige historier og bilder. Fin inspirasjon... kjempefin inspirasjon.

Vennlig hilsen ei som synes de alle fleste blogger får meg til å bli lei meg fordi jeg ikke har kjæreste, ikke er str. 34, og ikke kjøper meg noe nytt stadig vekk. Ei som ser så mange episoder Sopranos på en lørdagskveld at jeg sender tekstmeldinger med mafiose uttrykk til venner uten å få svar fordi de har bedre ting å gjøre.

Dere er flotte. Takk.

gnistregn said...

jeg synes også dette er en fin skuff å være i :)

Marie said...

Du skriver fantastisk, Heidi! Jeg har kun læst med i et halvt år ud af de fem, men jeg læser gerne med hos jer i de fem næste.

spindelsinn said...

elsker bloggen deres!

the wallflower said...

Åh, nettopp derfor liker jeg skuffen så godt! Jeg kjenner meg så igjen. Fortsett akkurat slik. Og skriv gjerne mer. Dere er fine!

Hilsen Ida

Vilde Marie said...

Satan, dere er så flinke å fine!
Titter så ofte jeg kan nedi skuffen deres!

June said...

Verdas beste skuff, som aldri aldri skuffar (hoho) :)

Susanne said...

Jeg er så glad for at det finnes sider som denne, som jeg bare kan dykke ned i på dager der jeg helst ikke vil tenke på mitt eget liv, men bare drømme meg bort i noen andres. Du er flott, Caroline er flott, og selv jeg føler meg litt flottere når jeg leser det dere skriver. Tusen takk!

Julie/bobeep said...

Fineste bloggen (:

Eirin said...

Dette er den ene skuffa som alltid vil være en del av min kommode!

pernille said...

Åå, dette er virkelig den fineste bloggen. Elsket dette innlegget som jeg elsker de fleste andre innlegg her. Det er sånn jeg vil bloggen min skal være og, en skuff av inspirasjon og tanker. Takk!

Marte said...

Du burde bli forfatter, Heidi. Men jeg synes ikke at du skal måtte skrive fem hundre tusen sider heller. Bare fortsett å putte tekster ned i den skuffen og så kommer de til å havne i bokhylla en dag. Det er uunngåelig. (u-unn..? ja)


Skriv, skriv, skriv! Knips, knips, knips!

Donna H. said...

Jeg har nettopp oppdaget bloggen, men jeg elsker den! Fortsett å skrive masse masse for det lyser opp hverdagen!

Også slenger vi på et par hjerter for det fortjener dette innlegget.
<3<3<3

Caroline K. said...

Jeg elsker elsker elsker måten du skriver på, og får alltid så mange følelser i kroppen når jeg leser det. Hadde du gitt ut en bok, hadde den fått hedersplassen i bokhylla, og jeg skulle ha hatt den med meg, og vist den til andre, og lest den, helt til den falt fra hverandre. "SÅ fint hun skriver, ikkesant?", ville jeg ha sagt, og vise til spesielt fine setninger og avsnitt, som jeg hadde gulet ut med gul strykovertusj! Ha en fin uke videre!

Ingrid said...

Dritbra! Du vet, de aller fleste er mer eller mindre føkka. Men føkka er i det minste interessant. Fyfaen så lei jeg er fryd og gammen. Lenge leve Kval&Actionfilm! (Og jenter som oss.)

Irén said...

åh liker bloggen! forsett sånn :))

<+)))>{ said...

det er godt med en blogg dedikert til oss tapere. det kan jeg virkelig digge.

jeg husker jeg så deg en gang på stortorvet, på trikken, du hadde mintgrønn kåpe på deg, det var ennå på den tida da jeg ikke våget å kle meg i sterke farger eller gå med leppestift, og jeg hadde bare såvidt sett deg på internettet et sted og tenkte åh, hun vet jeg hvem er, men jeg ville ikke si hei for jeg ville ikke forstyrre, du så tankefull ut og det var du kanskje, kanskje du tenkte på knekkebrød eller en gutt du ville kysse, eller på sistgang du ikke la merke til at skjørtet hadde satt seg fast i strømpebuksa og hvor kjipt det var, eller så hadde du muligens en melodi i hodet. det vet jeg ikke.

men jeg så deg en gang til på en filmfremvisning på parkteateret, og jeg ble så glad, for jeg hadde blitt så mye bedre kjent med skrivingen din, og ansiktet ditt var blitt kjært, og da var det umulig å ikke bare buse ut med et "hei!" for jeg ble så glad for å se deg og det "hei!"et kom før jeg husket at jeg ikke egentlig kjente deg. og det var fint. og sabla flaut. jeg følte meg veldig som om jeg hadde på meg for korte bukser etterpå. men så dret jeg litt i det, tenkte at jeg hadde sagt hei og at det var fint å se skikkelig at du fantes, her i mitt eget kjære oslo.

jeg kommer til å lese til bloggen blir enda fem år eldre, i alle fall. og hver gang jeg går over sankthanshaugen tenker jeg på dere.

kjersti

Kristina Kvåle said...

de er så herlige! håper de fortsetter med å skrive for oss småkjedelige mennesker i god tid framover!

Oda said...

Jeg er veldig glad i bloggen deres, jeg leser gamle innlegg om kjærlighetssorg når jeg er trist, innlegg om koselige kvelder med vin og gode venner når jeg savner mine venner og videoblogg av dere som danser når jeg trenger en oppmuntring på en trist dag. Det hadde vært kult å feste med dere en dag.

Toshil said...

tusen takk for skuffen!

Kamilla said...

Hurra! Du er så flink å skrive, og eg er veldig glad i denne skuffa. Godt å lese at ikkje alle andre er så perfekte heile tida heller. Takk.

slikejenter said...

Skål for bloggen. Og dere. Virkelig. Den varmer hjertet og letter sjela.

Sandra said...

Gratulere med 5 års jubileumet! Har vært fint å være med så langt og håper det kommer flere videoer og historier. :)

L said...

Kval og Actionfilm <3 Nå begynte jeg å grine, og jeg vet ikke om det var fordi jeg hører på The Rip Tide av Beirut, tittelsporet, altfor høyt, eller om det var bildene av dere, ordene dine, bildene som får meg til å le og grine, akkurat som bloggen - Heidi, jeg er så satans glad for at du og Caroline finnes, for at jeg har fått lov til å feste med dere, le med dere, danse med dere, drikke øl med dere, være håpløs med dere - jeg er så glad for at du åpna skrivebordsskuffen for oss, jeg er så glad for at jeg ropte på dere på Roskilde, for at jeg sitter her og hører på Beirut og griner. Vi må ses snart. Tillykke med 5 år! Skål for tusen til!

Karen said...

en blogg for meg, altså<3

Signe said...

Gratulerer så mye, og tusen takk for at jeg får være med og åpne skuffen! Jeg elsker måten du og dere skriver på. Min favorittblogg, det er lett å innrømme, jeg setter sånn pris på både innleggene på godt og vondt når dere skriver om fine festivalminner og kleine situasjoner, og jeg kjenner meg så mye igjen når dere får fram hvor sedvanlige situasjoner dere havner oppi, når jeg ærlig talt ser heftig opp til dere begge. Selv om jeg faktisk er seks cm høyere enn caroline.

(Forresten bor jeg fra tid til annen i osloveien ti, har enda ikke sett noen av gatekjendisene der!)

regndrope said...

gratulerer! bloggen er så himla fin nettopp fordi den er som den er. takk for at vi får sjå ned i skuffa.

Anonymous said...

Hei, jenter. Tusen takk!

Anonymous said...

Dere setter ord på det så mange føler, men ikke tør å si høyt, det er derfor denne bloggen er så mye mer ekte enn alle de bloggene som bare fokuserer på utseende, kropp og klær. Dere blogger om de ekte tingene! Tror det er det fineste komplimentet jeg kan gi nå. Stor klem fra PARIS

Anonymous said...

Når det virkar som alt går til helvete, så kryp eg sammen i senga og les blogge dokkar, også går det bra likevel. Tusen takk.

Anonymous said...

Gratulerer så mye med fem år! Egentlig skulle vel alle leserene arrangert en stor overraskelsesfest for dere, med ballonger, bringebærmuffins og drinker uten paraplyer.

For å være litt patetisk, så ser jeg på denne bloggen litt som en venn. Når jeg er alene og trenger å le/gråte/noen å kjede meg med/noen å lytte til eller noen som kan fortelle meg at jeg ikke er alene og at ting blir bedre, i hvert fall av og til. Dere er ekte, dere er kanonflinke til det dere gjør også et dere himla søte og fine og ikke minst sterke.

Takk.

Hanne said...

Gratulerer med 5 år! Dere har en fantastisk fin blogg.

marie christine said...

Dere skriver den fineste bloggen jeg vet om.

Anonymous said...

Jeg er hun som ikke et hvor hun skal gjøre a hendene sine.

Tusen takk, og god torsdag!

Hilde

johannes said...

den jævla vaskemaskina!

kristin said...

Dere er så sjukt bra! (Jeg hadde spart på innlegget i rss-leseren fordi jeg skulle kommentere noe lurt, men det viste seg at jeg ikke ble noe smartere...)

Åsne said...

Gratulerer! Tusen blomar frå ein fast lesar*

Solveig said...

ÅÅ, elskar bloggen dokkas!! <3

Tone said...

dette er den beste bloggen i verden. tusen takk for at dere blogger.

Anonymous said...

Takk for skuffen :)

Gunhild said...

Beste skuffen av dei alle:)

Karoline said...

Eg har sagt det monge gongar før, men eg seier det igjen: eg elskar bloggen dykkar! Og eg elska når de skriv slike innlegg. Eg er ein naiv og optimistisk person, men innlegget på ein måte tente eit ljos i meg - det går alltid bra til slutt. Alle veit det, det er berre greit å få ei bekreftelse av og til. takk <3

Anonymous said...

Gratulerer! Dere er smarte og pene og kule.

Anonymous said...

hei, heidi og caroline.
de er fantastiske. bloggen dykk gir meg varme når dagane ikkje er så varme. og omvendt. den er ein fin følgesven gjennom eit liv. hestekuren for kjærleiksorg hjalp meg seinast sist månad. saman med hanne hukkelberg sjølvsagt.

takk frå guro i nyc.

Emilie said...

Jeg digger at dere viser verden hvordan ekte jenter er.

Anonymous said...

Takk for en fantastisk blogg. Blir alltid i bedre humør når jeg leser ordene deres. Hilsen en trondheimsjente som skal se film istedefor å gå på fest i kveld.

inger said...

Jeg ar fulgt denne bloggen i to år nå, og jeg elsker den!

Anonymous said...

Dokke e so inni bekeren bra altso. Håpa dokke fortsette lenge!

Anonymous said...

Dere er forbildene mine.

eirinsurr said...

å ,gratulerer eller hva man nå sier om slikt. liker denne skuffen svært godt og nå vil jeg lese absolutt alt i den og alt som legges til etterhvert.

_ said...

elskerelskerelsker bloggen deres. dere er de beste jentene!

jeg er snart 22 år, aldri hatt kjæreste, ikke vært forelska siden jeg var 18, tror egentlig ikke han finnes der ute, men håper det så innmarri likevel. inntil da har jeg det fantastisk nok med de fineste venninnene.

Ing said...

Jeg var gammel nok til å komme inn på Cherrox i 2006. Jeg danset der og klinte (men ville ikke bli med hjem etterpå), og jeg danset mer, og det var mens utestedene i Trondheim var oppe til tre, men jeg var ikke hjemme før fem, og jeg skjønte aldri hvordan jeg kunne ha brukt så lang tid på å komme meg hjem. Jeg var der to ganger med en som seinere (i 2008) skulle bli den jeg ville være sammen med resten av livet, før han ga meg en kjærlighetssorg så vond at det kjentes som om rotter gnagde i stykker innvollene mine. (Det gjør fortsatt litt vondt, faktisk.) I 2006 testet vi metoder for hvordan vi skulle få gutter til å spandere øl på oss ute på byen. (Vi fant aldri noen god metode.) Vi måtte snu halvveis til Cherrox fordi vi ikke klarte å gå med høye hæler likevel, og dro hjem og skiftet til sneakers. Livet var opp og ned i 2006, men for det meste var det riktig bra. Nå sitter jeg hjemme (i Oslo) en lørdagskveld fordi alle andre har fått unger eller er på restaurant med samboeren (og altså har bedre ting å gjøre), og jeg kjenner at jeg blir skikkelig nostalgisk, og at jeg lenger tilbake til Trondheim i 2006. Jeg kan på en måte ikke forstå at det er fem år siden. Jeg drikker vin aleine i en altfor liten leilighet, og tenker at jeg må skaffe meg noen single venner snarest. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal ha det like morsomt som i 2006, faktisk. Men takk for lørdagsunderholdning sånn i mellomtida!

Alle bilder på denne bloggen tilhøyrer oss, om ikkje anna er nevnt.

Kval&Actionfilm?