Sunday, July 03, 2011

"Føl det, men for guds skyld ikke vis det."

IMG_1350
IMG_4102
Ferja legg til kai, bussen startar, og eg høyrer på denne spelelista som vanligvis kjem ut frå soveromsvinduet mitt i Oslo. Eg er i ferd meg å få tunnellsyn i photoshop når eg innser at eg er heime. Sola begynnar å gå ned, og bussen køyrer meg taust i halvmørke forbi den gamle skulen min, badeplassen i granskogen nesten ingen veit om, der det veks vannliljer som eg og pappa svømte under vatn med saks for å plukke når eg var liten, me tok dei heim i gullfiskbollen, gullfisken var død for lenge sidan. Og stranda langs havet litt lenger ned, der eg datt i elva den gongen, og skulevegen min, kor eg alltid mista bussen om morgonen, men alltid fekk haik med den samme mannen som skulle samme vegen. Her var eg aldri redd, ikkje på mørke vegar i skogen om kvelden, ikkje i tomme bustadfelt midt på natta. Eg var ikkje redd for hjort som sprang forbi meg på vegen, eller for å stupe ut i mørkeblått, endelaust hav. Her var eg mest redd for folk, redd å for rekke opp hånda i timen, redd for å rope høgt, redd for å være rar. Og om eg hadde flaks var det berre ein halvtime til neste buss gjekk, eg hadde flaks om det gjekk ein buss i det heile tatt. Det var alltid så langt å gå, det fins historiar om folk som har gått så langt at dei har lagt seg til å sove i hagen når dei kom fram. Og du kan berre gå og gå, for øya er rund og om du skal vekk herifrå må du gå på vatnet, det med å gå på vatnet er det forresten mange som trur på her. Men eg gjekk aldri på vatnet, eg tok første ferja vekk så snart den kom.

13 comments:

marie christine said...

du skriver så fint, så fint.

<+)))>{ said...

å komme hjem. å huske. rart, alltid. og en gjør det liksom om igjen hver eneste gang, og det føles helt likt og ganske annerledes samtidig.

sånn er det vel med ganske mye.

Cathrine said...

Leser du Anna Karenina?

Sushibird said...

Jeg har aldri kommentert på denne bloggen før, selv om jeg leser den. Dette var bare helt nydelig skrevet, så nå måtte jeg legge igjen en kommentar.

June said...

Fantastisk bra skrive. Skrive bok ein gong?

Anonymous said...

Er dette Halsnøy?? Eller i nærheten av Sunnhordland!

Anonymous said...

Dette er kanskje for personlig, men hvorfor skrive du nesten aldri om moren din?

hoydepunkt said...

fint! å, hjemsteder... og minnene.

Karoline said...

Åh, du er ganske fantastisk, du.

Cecilie said...

Du skriver kjempeflott og den lille filmen nede på sida her er fantastisk! Stå på videre! Flere blogger burde være like gode som denne!

Anonymous said...

nydeleg

astarkvedja said...

Nydelig!
(PS: Tolstoj forever!)

Fantastic Frida said...

Jeg tror egentlig jeg må komme med samme unnskyldning for å kommentere som Sushibird, for jeg har egentlig ikke så mye annet å si her, enn at det var nydelig skrevet. Sånn, ja.

Alle bilder på denne bloggen tilhøyrer oss, om ikkje anna er nevnt.

Kval&Actionfilm?