Thursday, May 26, 2011

Sukkerspinnbloggen

romantisk06
"Caroline, jeg så deg i dag. Det var rart, fordi bloggen deres er et av mine små pusterom i en hard og stressende hverdag, en kort, rosa, myk pause oppi alt som skal gjøres. Men så så du så stressa ut og hadde på deg bare svarte klær - og jeg fikk nesten lyst til å gi deg en klem, for jeg skjønte at det finnes ingen magiske mennesker som alltid har det lyserødt harmonisk og bra. Og det var litt trist og litt bra å vite. "

Eg leste denne kommentaren og skjønte at det kanskje fins personar der ute som trur at me bur i ein rosa, magisk pauseverden. Beklagar å måtte skuffe/glede dykk, men dette er så langt ifrå sannheten som du kan få det. Ein blogg inneheld berre små fragment av det som tilsaman gjer ein heil person, lagt under photoshop, sensusert og redigert. Det er jo greit nok, for eg trur ingen der ute vil lese lange innlegg om at eg brukar tirsdagskvelden på å rydde rommet mitt og sjå fire timar på nett-tv, eller at eg et tunfisk rett ut frå boksen til middag fordi eg ikkje orkar å lage mat. Det er me vel alle enige om. Men vit at denne delen fins der, vit at me er arbeidsledige, har kjærlighetssorg, at me har hol i alle strømpebuksene våre, at me ikkje har råd til paraply og må gå i regnet, på grunn av busskortet me heller ikkje har råd til. Vit at eg kan sitte å vente på t-banen, og når vogna endelig kjem, lar eg den berre kjøre rett forbi, eg ser dei andre gå inn i vogna, at dørene lukkar seg, men eg er i heilt andre tankar, bekymringstankar, voksentankar, og det er ikkje før den begynnar å kjøre at eg innser at eg og skulle jo være med, så eg må vente til neste bane kjem. Vit at eg kan være sjenert, utilpass og introvert, at eg kan gå heim frå fest fordi eg ikkje orkar å snakke om overfladiske ting med folk eg ikkje kjenner, vit at me spring nedover gata i svarte klede og er stressa. Me er like redde, søvnlause, bekymra og kvardagslige som alle andre, me sitter breibeint i sofaen med tacorestar rundt munnen, me møter sjølvsagt han søte guten på gata den dagen me har fett hår, midtskill og er klinisk fri frå sminke. Då me blei intervjua på Radio Nova fekk me spørsmål om sukkerspinnblogg, eg hadde aldri høyrt uttrykket før, tenkte at det ikkje hadde noko med meg å gjere, det er ikkje mykje sukkerspinn over fett hår med midtskill, me er berre to jenter som ler alikvel, som seier samma faen og går heim i regnet, som gjer det beste ut av det, alltid, det er heilt på ekte, me er satt saman av tusen små fragment, ikkje gløym det når du les, bloggarar er jo tross alt berre personar som sit heime åleine foran ein skjerm, kva er vel sukkerspinn over det?

26 comments:

Therese said...

Dere er så fine!

Kristin said...

Utrolig bra skrevet! Vi er alle mennesker, med vårt hverdagmas og våre tunge dager. Likevel fint å bli minnet på det noen ganger :)

Eira said...

Shit, jeg bare slenger meg på - dere er så fine!

Rebekka said...

Godt skrevet, som alltid!

Julie/bobeep said...

Er det bare jeg som ble litt rørt nå? flere slike "hverdagsbeskrivende" innlegg (:

Anna said...

Jeg har skjønt det lenge, at dere ikke lever et sukkerspinnliv, for dere skriver så fint og ekte, og slik kan umulig en som aldri har opplevd annet enn glede skrive. Hjarte.

Susanne said...

Dere er så flotte! Og ja til litt virkelighet oppi alt det fine. Det gjør det bare så mye bedre.

Anonymous said...

åh!

Kristina Kvåle said...

og amen til det! det er vel nettopp det som gjer bloggen dykkar til ein pauseknapp, den er skriven av ekte menneske med ekte bekymringar og ekte liv og feitt hår med midtskil. det er jo det som gjer alt det vakre endå vakrare, er det ikkje?

og de er superfine forresten!

Karoline said...

Åh, no blei eg glad! Eg har eigentleg ein nokså dårleg dag i dag, eg sit å gjer matte for harde livet fordi eg kom opp i matte skriftleg - og det gjer dagen min mindre spennande kan ein vel seie. Så takk for at de har ein slik eit koselig pusterom av ein blogg og for at de er så herleg normale! Eg blei i alle fall glad over innlegget :)

Eg unnskyldar nynorsken min forresten; eg er fortsatt i opplæringsfasa.

Anonymous said...

Ja!!!!!!!!!!

Vero said...

Du virker kul og ekte!

Kamilla said...

Godt å høyre!

Anette said...

Nå blei jeg bare mer glad i dere. Smask. På en torsdag.

Oda said...

Tusen takk for et fint innlegg på en ellers ganske trist dag, nå ble jeg litt gladere hvertfall :) Elsker dere!

Maria said...

nydeleg skrive, det er godt å skriva om det fine, sjølvom verkelegheita er der uansett!

pernille said...

Herregud, elsker dette innlegget. Det jeg tror gjør dere litt ekstra magiske er at dere, som du sier, gjør det beste ut av det, alltid.

Anonymous said...

Jeg pleier også å løpe hjem fra fest fordi jeg ikke liker å snakke om overfaltiske ting med folk jeg ikke kjenner. Kanskje de vi snakker overfaltisk med ikke liker det heller, kansje vi har snakket overflatisk med hverandre - og løpt begge to

marie christine said...

dette var så fint skrevet og så bra sagt at jeg bare, åh, dere er så bra. sukkerspinn, fragmenter eller hverdag eller hva det enn er, det er fantastisk. ok?

Amanda said...

så himla bra dere er.

Anne said...

Takk - jeg digger dere enda mer nå, for det var det fineste svaret den lille, rare kommentaren min kunne ha fått.

Det er litt vanskelig å forklare hva jeg egentlig prøvde å si, men det som dukket opp da Caroline småløp forbi meg var en følelse av lettelse, gelde - og nesten litt tilhørighet ved å se at dere også har dårlige dager - det gir oss stressa, flinke piker litt håp, og får oss til å skjønne at man ikke kan ha det fint alltid, det er lov å banne, ha fett hår og være sur og kranglete over bagateller. Jeg så ikke på det som en sukkerspinnillusjon som brast, men mer som en liten aha-opplevelse, at jeg også kan klare å ha det sånn sukkerspinnfint som dere har det på bloggen, for jeg trenger ikke ha det sånn hele tiden.

Takk for at dere er så fine som tør å skrive om tacorester i fjeset og tunfisk rett fra boksen og å gå tidlig hjem fra fest alene.

ane said...

det gjør det enda finere, syns jeg, at dere greier å skape noe så fint sjøl om dere er mennesker med menneskeproblemer. det er hvertfall vanskelig for meg, men kval&actionfilm gjør det litt enklere og finere. og hurra for at dere kan banne og flire høgt og ha fett hår! det er kult, dere er gode forbilder. <3

Helene said...

åh, dette er det vakreste jeg har lest på lenge <3

Anonymous said...

Har ikke dere kloke, ikke-helt-perfekte-men-nesten jentene noen tips til hvordan man finner et billig og ålreit sted å bo i byen deres? Det er det som stresser meg mest om dagen. Hva er dere stressa for?

Anonymous said...

<3

hoydepunkt said...

b.e.a.utiful. :) fantastisk innlegg og dere er skikkelig bra damer.

Alle bilder på denne bloggen tilhøyrer oss, om ikkje anna er nevnt.

Kval&Actionfilm?