"Du må være mindre sjenert", seier dei. Eller "Du må ikkje være så beskjeden, om man skal komme nokon vei her i livet må man ha litt spisse albuar." "Du må snakke høgare, jente!", seier nokon. Eg veit ikkje kva eg skal svare dei på det, for eg har ikkje tenkt til å gjere noko med det. Eg ser på dei, og forstår at det må være som å snakke til ein vegg, men det syns eg er heilt greit. For meg er det greit å være sjenert, å kunne ta eit steg bakover når eg vil. Det er ikkje fordi eg er redd, for det trengs mot til å tørre å være sjenert. Eg er modig når det trengs, eg er aldri redd for å holde tale eller stoppe fremmande på gata for å gi ein kompliment, men det gjer eg når det passar meg. For sånn er eg. Eg har eit behov for å bruke litt tid på å åpne meg for ukjente, og det er så ofte eg møter menneske som ikkje lar meg få denne tida. Når man snakkar om feminisme høyrer man ofte om at jenter må ta meir plass, at jenter må snakke høgare og ikkje være redde for å gønne på, og dette er eg heilt enig i. Alle skal få lov til å snakke. Men eg meinar og at man burde gi meir rom til å få lov til å velge det motsatte. Eg syns det er fint å være tilbakeholden, og for meg er det ofte lettare å komme i kontakt med andre som og er litt sjenerte. Når folk kjører på fra første sekund trekk eg meg fort unna, for det blir for overveldande. For mange usjenerte er det vanskelig å forstå at å være sjenert ikkje treng å være negativt, og istadenfor å lytte snakkar dei berre ennå høgare. Eg kviskrar eit lite slag for oss som likar å holde korta tett til brystet når det passar oss. Ikkje alle har lyst til å rope heile tida. Ikkje alle vil stå i midten. Ikkje alle har lyst til å fortelle livshistorien sin første gong ein møtes. Gi meg litt tid, litt rom, så skal eg fortelle. Snakk litt lavt til meg, så ropar eg kanskje tilbake.
Og forresten, god kvinnedag til alle sjenerte jenter, sjenerte gutar, brølejenter og brølegutar. Kjør på, på din måte.
37 har sagt noko.:
HERLEG!
Fint! Takk til deg!
Word! :P
Gratulerer med dagen!
Nydelig skrevet, og du har så rett så rett så rett! Gratulerer til dere og!
Hear hear. Gratulerer med dagen.
Når jeg leste de første setningene, uten helt å få med meg tittelen, trodde jeg innlegget skulle være om hvordan du -ikke- er sjenert. Og mens jeg leste fikk det meg til å tenke, at jeg er en sånn som svarer på manglende mot/selvtillit/selvfølelse, ved å være litt høyrøsta. Den som gjerne er litt modig og skravlete når jeg møter nye folk. Og så angrer jeg litt på det etterpå
fine du. fine bloggen.
Å, jeg er så enig! Gratulerer med dagen.
å, hurra!
superfint! tusen takk
Fantastisk! <3
tror dette er det fineste innlegget på bloggen deres noen gang. jeg har fått høre hele livet at jeg må snakke høyere, men det går ikke. og jeg vil ikke. stemmen min er laget sånn her, og hvis jeg prøver å snakke noe høyere føler jeg at jeg roper. det er bare slitsomt og lite gøy. hurra for oss sjenerte!
HURRA!!
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. :)
finaste tankane eg har lest på lege vertfall
Tusen tusen takk for dette innlegget! Jeg har det helt likt, men har alltid følt at det bare er meg. Jeg har prøvd å forklare det for de (få) vennene jeg har, men jeg får det liksom ikke ordentlig til. Jeg får bare håpe at det er mange der ute som leser dette, og at de kanskje gir meg en sjanse til å være meg selv når vi møtes.
Så takk for at du deler, og gratulerer med dagen :)
Fint!
så fint!
kjenner meg veldig godt igjen i de første setningene. har ikke tall på hvor mange ganger folk har bedt meg om å snakke høyere, blir like irritert hver gang.
ENIG!
Gratulerer til deg og!
Kunne ikke sagt det bedre selv ! You go girl
åh!
Ja ja ja!
Du er ein inspirasjon!
Dette var utrolig fint!
nydelig og fint og viktig på en gang. og masse gratulerer med dagen!
<3
Det er så fint når andre klarer å finne dei orda ein har leita etter.
Herlig! Gratulerer med dagen!
noe av det fineste jeg har lest på lenge:) ble skikkelig glad:)
Helt enig i det der! Jeg synes man skal få lov til å være sjenert hvis man er det, og det er ikke noe galt i det. Elsket dette innlegget :)
åhåh, dette innlegget var fantastisk! tusen hjertlig takk. jeg er sjenert og folk ber meg om å forsøke å være mer utadvendt. jeg er sjenert, men sånn er JEG.
JA, sånn er det!
det var en fin måte å kamuflere den fakta at sjenerthet er idiotisk på. gratulerer, skal mye til i grunn. :) veldig fint skrevet, though.
Hurra for nokon som endeleg har forstått det! :) Og for ein nynorsk blogg! Og kvinnedagen - på etterskudd!
For et fint innlegg! Hurra!
Endelig noen som kan sette ord på det jeg har følt hele livet! Takk!
amen
Post a Comment