Wednesday, January 26, 2011

Om hundre år er alt glemt uansett.


Javel, ja. Så gir vi liv til planene våre. Så pakker vi den kofferten, vi tar den leiligheten.Vi blir kjent med de nye menneskene. Vi tar den lusne caféjobben. Vi går i de skummle gatene. Vi drar på den festen, vi kysser med den gutten. Vi danser den kvelden. Vi tenker ikke. Vi gjør. Vi er.
Neivel, så vet vi kanskje ikke hva som kommer til å skje. Så vet vi kanskje ikke hvordan vi skal få nok til å ha brød og kaffe hver dag. Så vet vi ikke om det var lurt gjort. Men har det noe å si?

10 comments:

johanne regndans said...

dette gjorde meg litt glad og gir meg håp til å tørre.

hoydepunkt said...

nei! det har ikke noe å si. å gi liv til drømmene sine... det er ikke alltid like lett. i alle fall ikke når man (dette er meg, altså) tenker konsekvens på konsekvens på konsekvens og worst case scenarios. heia å være, her og nå. om hundre år er alt glemt, uansett, dere har rett. takk for inspirasjonen. hjerte på dere.

Synnøve said...

jeg elsket denne teksten! fikk lyst til å skrive den på veggen på rommet mitt. fantastisk inspirerende. tusen takk!

Anonymous said...

Jeg kjenner dere ikke, og jeg fant denne bloggen helt tilfeldig. Men jeg må bare få sagt det: Jeg elsker den!

Anonymous said...

Tusen takk, tusen takk! Jeg gjorde netopp noe som jeg tenkte litt sånn, "nei, jeg skulle ikke tatt den sjansen, jeg skulle latt være. det var egentlig ganske flaut". Så leste jeg tilfeldig over dette før jeg skulle legge meg, og det hjalp virkelig! takk.

inger said...

takk!

Nikita said...

Så flott. Det har ingenting å si. Å følge drømmer, bli kjent med folk, å tørre, rett og slett -det betyr alt.

freddy said...

fint caroline.

varg said...

herlig sang! hva heter den?

Heidi og Caroline said...

Det er James Blake som synger, sangen heter limit to your love (en cover av Feist sin låt med samme navn).

Alle bilder på denne bloggen tilhøyrer oss, om ikkje anna er nevnt.

Kval&Actionfilm?