Friday, December 17, 2010

Sommarnetter

Her er ein liten film frå i sommar. Me var på nachspiel og drakk white russian og høyrte på She&Him på LP, før me gjekk heim samtidig som sola stod opp. Caroline hadde fortalt alle på nachspiel at ho var prest og på veg heim kjefta ho på ein busk.

11 comments:

Kine said...

Hahahaa :D morro på en fredagskveld!

hildesolli said...

hahaha, gøy!

liker bloggen din, masse fine bilder :)

Marte Edvarda Tidslevold said...

Flira like mye nu, som da. Ihihiiihii!

Tea said...

Eg vil vær som deg, Caroline! Du e så himla tøff. Og fin.

hysj said...

kule caroline!

Anonymous said...

hahaha! Dritbra! På nyttårsaften kan du klikke på en snøhaug kanskje? Eller kalkunen?

Raggerud

Anonymous said...

HAHA! CarO! <3

xox Tina E.

Anonymous said...

skulle ønske jeg kunne ta ut min aggresjon på rosebusker.

men heidi, jeg lurer på noe. jeg har et halvt år igjen av videregående skole og er klar for å komme meg ut av landet og vekk fra kalde, sure nordmenn. jeg vurderer å reise til paris, men er redd for at det vil bli for mye for meg. jeg har litt problemer med angst og kan fort bli skremt av mine egne tanker. ønsker likevel så utrolig sterkt at jeg kan klare meg i en vakker by som paris. har du noen oppmuntrende ord som kan hjelpe meg med å velge? det andre alternativet er københavn, som også er fantastisk og litt tryggere.

hilsen kval&actionfilm-fan, hehehehe.

Anonymous said...

Jeg er (vanligvis) en av disse kjipe bloggleserne som leser 40 forskjellige hver dag, men nesten aldri kommenterer. Ofte gidder jeg ikke lese tekst en gang, bare titter på fine bilder mens jeg har noe spotify-snacks i bakgrunnen.

Så kom jeg over dere i Mariells magasin. Dere snakket om at dere var så kule og ikke forstod hvorfor dere ikke hadde kjæreste. Jeg kan ta litt ironi altså, men jeg lo så høyt fordi jeg kjente meg så innmarri igjen! Ikke at jeg kårer meg selv til det mest interessante mennesket bevandret på denne fagre jord, men det var sykt kult av dere å bare si det så rått og ærlig, uten at det ble teit.

Så nå leser jeg bloggen deres, kommenterer og håper innmarri at dere fortsetter å snakke om gutter, heartbreak og hvordan overleve det. Vi single jenter trenger jenter som dere, lite selvhøytidelige jenter som faktisk ikke burde være single fordi de er så kule, men som likevel er det og rocker.

Hilsen (evig) singel 22, som digger dere.

Kval&Actionfilm said...

Hei Anonym!

Eg syns det er veldig vanskelig å svare, fordi eg er berre ei heilt vanlig jente som aldri veit kva som er det riktige. Så eg kan berre snakke utifrå meg sjølv.

Det er klart at det å flytte til Paris er litt meir slitsomt enn å ligge heime på sofaen, med familie og venner alltid tilgjengelig, men eg pleier å sei at du har det ikkje bedre nokon plass enn korleis du føler det inni deg. Så om du har angstproblem vil du sannsynligvis ta dei med deg til Paris, men det er greit, for det vil du jo uansett. Du må berre finne ein måte å leve med det på, og om det ikkje eingong hindrar deg i å flytte til utlandet vil eg sei at du har overkomme det verste. Om du reiser, og det ikkje fungerar så bra, så prøvde du iallefall, og det er det viktigaste. Å rømme til utlandet kan sikkert kjennes litt som ei løysing på noko, men du tar egentlig berre med deg problema dina, berre til ein annan stad. Så om du reiser for å finne ei løysing kan eg ikkje love deg at du finn den, for det er ikkje så lett å løyse noko som er inni ein sjølv når du er i nye omgivelsar uten venner og familie rundt deg.

Men, du er jo veldig ung, så det hastar ikkje, det er berre å gjere det når du sjølv føler deg klar for det. Sånn sett er København kanskje litt meir ufarlig, det er ikkje så langt unna, ingen språkbarrierer og relativt lik kultur.

Men egentlig vil eg berre råde deg til å kjøre på, og ikkje være redd, og om du blir redd får du berre late som om du ikkje er redd og kjøre ennå hardare på. Lykke til, fortell meg korleis det går då!

Kval&Actionfilm said...

Hei evig singel 22-

Bra du likte det med skreiv i magasinet til Mariell, me syns det er kjempeflaut, for det var veldig ærlig. Men når du kjem med sånne fine kommentarar blir me veldig glade, for det er jo akkurat det me vil; at ei jente skal sitte å le høgt for seg sjølv og tenke "fy faen det er jo akkurat sånn eg og tenker!" Takk!

Alle bilder på denne bloggen tilhøyrer oss, om ikkje anna er nevnt.

Kval&Actionfilm?