Tuesday, November 23, 2010

Jag kom en timme före honom. Sen när han kom, så pratade jag inte med honom, fastän jag ville det.

IMG_4786_1
Eg har lagt meg sjølv i brakk ut sesongen. Drar hua ned til augene, skjerfet opp til nasa. Litt fordi det er kaldt, og litt fordi eg håpar eg ikkje skal treffe bekjente på gata og måtte være sosial. Eg vil heim, fort, mens eg prøvar å ikkje tenke på boka eg la igjen på bussen, for å lese avisa under varmelampa på badet, det varmaste punktet i heile huset. Og sånn kjem det til å vare fram mot Mars.

7 comments:

Anonymous said...

du faar ta deg en tur til meg. jeg sitter , om du tror det eller ikke, men vinduet oppe naa. elsker denne leil. jeg bor i.

xox Tina E.

Frøydis said...

Eg trur det blir varmt i januar. Det må det helst, for på rommet mitt blafrar gardinene sjølv om vindauget er lukka att.

Marit said...

Jeg vet! Jeg dør litt av denne vinterkulda.

Kathleen said...

Eller kanskje helt til mai.

Anonymous said...

Ah. Dere er så fine. Jeg kan fortelle deg at jeg er i Paris. Og jeg har gjort alle tipsene du har på paristipsene. Jeg bor i Belleville og kjøper nøtter hele tiden. Og for to minutter siden var det sol, men nå plasket det ned. Men nei, nå bare yrer det. Parisvær. Jeg sitter på pulten min og ser ut i bakgården med en starbuckskopp som jeg selvfølgelig har stjålet når gikk forbi uteplassen deres på sommeren. Og jeg leser Pierre Bourdieu sin "Rommet for sosiale posisjoner og rommet for livsstiler." Nå skal jeg snart hjem fra Paris, om to uker, etter eksamen. Og da skal jeg også bli spist av Oslo, og det er skummelt, men jeg tror det blir litt fint og.

Anna said...

varfõr gjorde du inte det?

Maria said...

Snakkast i Mars, seier nå eg. Vinterdepresjon seier folk. Dvale seier eg.

Alle bilder på denne bloggen tilhøyrer oss, om ikkje anna er nevnt.

Kval&Actionfilm?