Fritt ord. veldig i tiden.

For første gong i verdshistoria skal denne bloggen presentere ein gjestebloggar. Ta hjarteleg imot Anna, gjestebloggar:

Heidi rydder i skuffer og skap. Og banner på nynorsk. Jeg snakker om andre damer som ogsaa banner - damer på metroen som stikker oeynene sine i paraplyer. Og vi snakker og snakker og snakker. Ogsaa snakker vi ikke litt. Ogsaa snakker vi igjen og lar oss begge forbloeffe av at det kan hagle på samme dag som det baade skinner sol og poeser regn utenfor alle byens vinduer. Og saa -
Fint.
Det er hva jeg tenker naar Furre ber meg bidra til å krydre hennes rosa eventyr av en blogg. Og etter litt tenker jeg. Dette er en aere. Et ansvar (henviser til femsifret tall nederst paa siden - jeg vil jo ikke servere det som virker som halve verdensveven kulturelt soeppel heller.) Saa, sist men ikke minst tenker jeg at dette er jo en fantastisk mulighet til aa sette ord paa vaart flotte filosofiske vennskap og samboerskap. Ingen tvil om det.

Men saa er det egentlig aller mest dette jeg vil si (- det som jeg har villet si til Heidi helt siden jeg flyttet inn og hun fikk meg til aa innse at ja, selvfoelgelig er det Brian jeg liker best i Backstreet Boys. Og at nei, det er ingen vits i aa gjoere ting man ikke liker. At virkelig, man kan ha saa mange fantastiske oeyeblikk mellom alt det andre som er metrovind og tafsemenn og inner city pressure):

Bare aa godta at man er en klisjé. Sangen faar dere kjoepe dere paa platebar. For den finnes ikke på veven. Den er fin og blir sunget av en mild herrestemme hvis navn lyder Lars Lillo Stenberg.

Så, da var vi her igjen da kjerring.

Flickr

Når eg først klikkar meg inn på Flickr, kan eg bruke timesvis på å klikke meg gjennom alle dei fantastiske bileta ein kan finne om ein berre leitar litt. Ein av dei beste Flickr-profilane må være Superbomba sin, som har eit album fullt av bisarre gamle familiebilete. Familiealbum er noko av det finaste eg veit. "Her er oss. Sånn er me. Me er heilt sprø heile gjengen, men dette er vårt familiealbum.", kviskrar dei til meg. Men, her er slikt som gjer meg varm og glad:



Dette bildet er sykt. "Tilbake til moderskipet."

Thats what i do at weekends

I helga har eg:
Drukke øl langs "fjorden". Vore på italiensk resturant i beste Bella Notte-stil. Lagt meg når det var lyst. Dansa til 60-talls biljaktmusikk. Vore timesvis på kafè på Montmarte. Vore på luguber marrokansk resturant med sjarm. Sett film i senga. Blitt lest høgt for frå "Mannen som elsket Yngve".

Eg har også jobba, men det var ikkje så spennande. Som Ida seier: "Æ har bare lyst til å sitt på utekafè, drikk øl og prat sjit. Æ ælska det."

Kan eg leve sånn resten av livet?

Klining...

...er noko av det raraste me menneske gjer. Men det er fint, eg kunne godt tenke meg å kline dagen lang, men desverre er ikkje livet lagt opp slik, ein må heller gå på arbeid, pare sokkar, støvsuge og passe på at mjølka i kjøleskåpet ikkje er sur.


Alle bileta har eg stjelt frå stader eg ikkje hugsar på verdsveven, men det siste tok me her i Paris ei natt, klokka var ca.05.00 om morgonen og baren me var på var på veg til å stenge. På med lyset, av med musikken, men dette paret her blei berre stånde å kline som om dei var ombord på ei synkande skute.

Dilemma

Om du vil gå glipp av det her:

,det her:,det her:
,det her også:
,og det her:
...då kan du berre la vær å trykke her.

Eg for min del veit ikkje kor eg skal trykke akkurat no.

Åh himmel

Eg har framleis ein fetisj for parfymereklamar. Denne har Chris Cunningham laga, som også har laga Bjørk sin "All is full of love", som etter mi meining er det finaste musikkvideoen på denne planeten.

Ord

Om du spør meg kva det finaste ordet eg veit er; då svarar eg dette:

ilag

ilag

ilag

ilag

ilag

Vase rundt i skogen

Her om dagen tok eg nokre modellportefølje-bilete. Eg har ikkje gjort det sidan før jul og kjente meg litt rusten. Nok ein "Heidi spring rundt i naturen med kamera og gamle kjolar". Men det var gøy iallefall; å vase rundt i skogen med kjolar. Mannen på modellbyrået sa "Ah, Heidi-style, you love the nature!!!". Eg blir så lei av meg sjølv avogtil, eg får lyst til å farge håret grønt og blått og ligge på sofaen å grine og høyre på Tir n'a Noir.

Tilstandsrapport

For tiden ser vi på denne serien. Marte ler mest, men Ragni og jeg smiler.

Skal jeg til å lese meg litt klokere på det som står i denne boka.

Drikker jeg denne drikken, den hjelper mot det meste. Jeg har en termos. Det gjør meg glad.

Hører jeg på dette bandet.

I kveld skal vi lage trolldeig. Man må huske at det ikke er vikts å smake på deigen, for det er ikke like godt som bolledeig.

LITEN TISS- crew

Kommer snart til en byggning nær deg!

Rosa Søndag

På søndag hadde me ein perfekt, idyllisk, romantisk søndag. Først drog eg og Joachim opp til kanalen (som er ein av dei finaste plassen eg veit). Me drakk kaffi på eit hjørne og såg på søndagsglade menneske. Etter ei stund kom Ida, og me fant ein plass der det snødde kirsebærblomar. Det var så romantisk som dette her:


Masse blomar. Litt trist at dei held på å forsvinne.
Så gjekk me og drakk øl. Det var jo tross alt søndag.
Etterpå kjøpte eg og Ida sukkerspinn. Det var også særs romantisk, og me forbante at me ikkje var kjærastar.
Sukkerspinn i solnedgang.


Bra søndag.

Boys should make passes at girls who wear glasses

Eg, Joachim og Susan malte med lys ein kveld.

No er det Søndag, eg har fri. Ut å gjere dagen.

(Gjorde bloggen vanleg att. Vart så dårleg kvalitet på bileta. Fan.)

Ånei

Eg har høyrt mange rare historiar om folk som har hatt ubehagelege opplevelsar med ein av byens mange mentalt utfordra personar. Her blir folk skutt, drept, og voldtatt over ein lav sko. I dag var det min tur til å møte denne lave skoen. Eg satt på metroen, uskyldig og trøtt, leste boka mi og var ein heilt vanleg person. Plutselig reiste ei dame seg opp for å gå av vogna, og før ho gjekk ut SPARKA HO MEG OG KALTE MEG HORE!? Eg vart heilt satt ut og berre måpa som ein gullfisk. Etterpå var det ingen som spurte om det gjekk bra. Det var ensomt.

Reprise

Om drømmen om Paris, om å sykle i lyse netter, om bøkene, dei gode gamle vennene, og Le Tigre.

(Ny blogg, større bilete.Kvaliteten på desse vart heilt ukristeleg, men det skal nok bli bra.)

Video

Create animated gif

Om du saknar oss kan du høyre på songen mens du ser på bileta. Gjer det.

Kven er du i rue Raffet?

Sidan eg har ein jobb som handlar mykje om å aktivisere seg sjølv, og å drive med "eigne prosjekt" i stille periodar; har eg gjort dette i dag:

Kven er du i Rue Raffet?

Ta den store testen, og fortel meg gjerne kven du vart!

15. april

Eg og Anna stod opp tidleg for første gong på lenge, og me jogga. Ikkje saman, men slik at me kunne sjå kvarandre litt på avstand og passe på. Eg gjekk på jobb, på metroen var det ein gut med Pink Floyd T-skjorte, og me såg på kvarandre, men eg spurte ikkje om me skulle gå heim å høyre på "Breathe". Eg leste boka mi og gjekk på jobb istaden. Slik er det når kvinner prioriterar karrieren framfor menn. Eg teikna dagen, og scanna den for framtidig arkivering.

Good Friday

Bad Tuesday.

Sånn er det i dag. Litt for trøtt, med briller. Eg vil heim å gøyme meg under dyna.

Paris 21º

Paris i dag:

Paris i morgon:Sjekk været her.

Eg og Anna er særs oppteken av lyrisk dans om dagen, og gjer det helst til denne songen:
Sjå den. Elsk den. Besame mucho.

Coming soon to a newspaper near you (såframt du bur i Tromsø)

Eg tok nokre bilete for Mari som har skreve ein artikkel om å det bu i Paris (hardt som faen, berre slit og elendighet). Her er dei iallefall.

Åh Actionfilm med A

Caroline, du er nydelig. Du minnar meg om kaffi, fløyelsgraut med kanel og sukker på, CocoRosie, bøker med fine bilder, å springe ute i plaskregn, om å krølle håret, om parkar, latterkrampar, kinoar, dansegolv og kjolar. Du minnar meg om alt som er fint og eg brukar setningen; "Caroline, som eg budde med før..." plagsomt ofte (men det veit eg at du også gjer). Me skal stå gjennom bryllaup og begravelse, me skal gi ut ei bok som handlar om alt det du minnar meg om, me skal komme på laksemiddag til kvarandre når me blir voksne og le grovt av det heile.

Gratulerar med dagen. Rekecabaret frå Paris kjem i posten.

Pâques

Eg og Anna har bunka oss inn i leiligheten med jordbær, sjokolade, bøker og Sex&TheCity. Om natta søv me på stova heilt til me våknar av Annie som syng "Heartbeat" for oss. Me er på hyttetur i byen.

Og høyr på songen. Hvis ikkje er du dum.

Så hinsides nydelig

For dei er fine dei som er sjenerte, smarte, med utståande tenner og englestemmer.

Feminismens mange bruksområde

I går opplevde eg og Anna ein ubehagelig situasjon. Me har jo leilighet på bakkeplan, og skulle overnatte på rommet til Joachim, som har vindu ut mot gata. Me låg i senga å prata litt før me skulle sove, Anna var midt i ein historie då ho sa:"Heidi, det er nokon i vinduet." Eg snudde meg, og i den bittelille gløtten me hadde i vinduet står det ein person og sniker på oss. Både eg og Anna frøys til is, og ingen av oss var særleg gira på å hoppe halvnaken ut av dyna for å smelle igjen vinduet. Eg reagerte med urinstinket mitt: skrik alt du kan og kast noko. Eg kasta det som låg på nattbordet, som tilfeldigvis var "Feministhåndboka." Kikkaren skvatt som faen og la på sprang. Bra å ha, den der Feministhåndboka.

Forøvrig er eg generelt litt skvetten for tida, Paris er ein farlig by, og det er lett å gløyme inni alt det fine. Det er det einaste negative med Paris; alle dei tragiske menna som trur at skandinaviske jenter er dumme/billige/villige. Stikk til helvete. Eg og Ida fantaserar om å leige ein bil ein dag og kjøre rundt i Paris å plystre på menn og rope seksuelle bemerkningar. For så å kjøre dei ned, 150 km i timen.

(Nei eg skal ikkje kjøre ned nokon med bil eller andre framkomstmiddel. Det er berre ord, berre ord.)

Fransk påske

I dag møtte eg Anna og ho greip meg i armen og sa; "Åh nå er jeg så glad for at du kom, jeg vil bare ha noen å snakke norsk med." Så gjekk me heim og laga påskemiddag med påskedessert. Me såg "Mongoland" og vart forelska i Kristoffer Joner. Eg tenkte på Stavanger og dei rogalandske strender. Heldigvis var pappa på telefonen like etter. Eg tegna bart og lurte på kvifor eg ikkje hadde gjort det lenge før. I natt skal me sove i senga til Joachim, (lovar å ikkje kviske lenge.)
God påske helsing Heidi og Anna (ikkje gløym at påskemorgen slukker sorgen)

Varmelager Fem

Den finaste boka eg veit om på denne kloden heiter "Varmelager Fem". Den er laga av sjølvaste Tore Renberg, og er ei bildebok laga i klipp&lim teknikk. Eg åpna boka for første gong i 2006, då eg flytta inn med Caroline, eg fann den då eg snoka i bokhylla hennar. Etter det blei eg aldri heilt meg sjølv igjen.

Boka er full av kollasjar som handlar om menneske som er ensomme, triste, forelska, nostalgiske, rare, kva dei tenker og kva dei gjer:

Klikk på bileta om du vil ha dei større.

Eit bilete der Joachim er totalt uoppmerksom og heilt i sin eigen verden, eg veit han ikkje likar det.

Når eg blir ein gammal krok med lilla hår og kamfer i veska skal eg iallefall være nøgd med at eg fekk dansa nok då eg var ung og blond i Paris.

Eg har fine gardiner

Etter jobb:
1. Møte Ida og bli påspandert ein iskald øl. Vår og solnedgang.
2. Gå heim etterpå å ete jorbær dyppa i smelta sjokolade med Sex&The City på sjermen.

Kirsebær

No har kirsebærblomane spretta i Paris, man kan gå uten jakke og metroen er forvandla til ein stram sauna. Ah vår.

Je suis Napoleon

I dag kjenner eg meg som ein person i eit Gregory Crewdson bilete:



Og så kjenner eg meg litt sånn også:
Ikkje bra.

Skype

Ein kveld snakka eg og Joachim med Mari på Skype, det var nesten som å sitje i den røde sofaen i Dronningensgate 60 igjen.

Ein søt historie om å være utlending i Paris

Her: "You were talking in your sleep last night."
Him: "In french?"
Her: "Yes."
Him: "So you couldn't understand what i was saying?"
Her: "No."

Ja takk, eg tek gjerne imot litt psykiatrisk hjelp frå desse to.

Eg er så forelska i Jemaine.

No one belongs here more than you.

Miranda July seier: "Are you angry? Punch a pillow. Was it satisfying? Not hardly. These days people are too angry for punching. What you might try is stabbing. Take an old pillow and lay it on the front lawn. Stab it with a big pointy knife. Again and again and again. Stab hard enough for the point of the knife to go into the ground. Stab until the pillow is gone and you are just stabbing the earth again and again, as if you are getting revenge for having to live in this planet day after day, alone."