Mor ble fort engstelig. "Hva er det guttungen driver med, hvor går han under korøvningene?"

Mor pustet lettet ut tidlig en søndag da hun til egen, men også Lille Trond Karsetns store forundring tok snack menyen med hjem...

I dag hadde eg og Caroline romantisk middag for to på rommet. Tomatsuppa, levande lys og innsmigrande musikk. Sexytime!
I dag blei Snøve med Caroline heim itte skulen. Me kom heim fra skulen akkurat samtidig og møttes ved postkassane. Da likte eg. Me hadde fisk te middag, og ittepå tok me med oss tegnesaker og gjekk bort på Kafè Filter. Der satt me i mange timar og kosa. Dei har mumitrollkoppar på Filter, og me lo av voksne menn som diskuterte alvorlege tema mens dei drakk av mumikoppar. Mumi. Fint ord.
Før pleide eg og Caro å ha graut te kvelds heila tio. No har me ikkje hatt da på lenge, så i dag måtte me ha da. Da e eg som pleie å laga den magiske grauten. Her i huset pleie me å ha da sånn at eg lage alltid grauten, risen, kaffien, og pannekakene. Eg er ikkje så verst.
I går prøvde me noko nytt. Me droppa lørdagsfylla på Cherrox. Tidlig på dagen traff me Trine på Bar Sofa. Trine er gift. Ho har vært ein brud, og ho hadde med brudebildene sine. Dei va kjempefine, og me følte oss gamle og rare som satt å såg på brudebildene te kvarandre. Trine e fin, da e ikkje rart ho e gift.
Etterpå gjekk me heim, eg og Caro tok med oss Snøve. Me åt pølser te middag. Eg trur kanskje me ikkje hadde godt av å sitta heima på lørdagskvelden, for plutselig ville Snøve ha på seg drakten Caroline stjal når me va på sjukehuset, og så fant me ut at da va plass te to. Da va ikkje så fint, da e ikkje rart Caro og Snøve ikkje e gift.
Ein dag eg va heima stod da plutselig ei kanin i gongen vår. Den sa "Eg har kommt for å henta deg, Heidi." Eg lata som ingenting og gjekk ut på kjøkkenet.

Der er a mor, men sjokkis i kjeften og Beat4Beat i bakgrunnen.
...sa ein gong ein vis mann. I dag har da skjedd to ting. Kongen har bursdag og eg har fått besøk av pappa. Eg og Caroline va på resturant med pappa først, på Graffi, me åt burger og drakk kaffi og hadde da fint. Ingenting er som eit gratis måltid. Meg og Caroline blei med pappa til gullsmeden for å hjelpa han å finna ein bursdagspresang til damo hans. Me valgte eit blått armbånd med matchande øyredobbar. Dei var fine, men voksne. Etterpå gjekk me heim til oss å laga brownies. Pappa hadde aldri åte brownies før, men han syns da va godt fordaom. Han like kaka. Eg trur han syns da e spennande å komma på besøk te ein ordentlig studenthybel, eta brownies og sjå på hybelkaninene, han har sikkert ikkje vært i ein slik ein på 30 år. Da e nok som å kikka inn i ein heilt ny og rar verden som han ein gong va ein del av, men som han no e heilt feil i. Sånn e da å bli voksen.
Her e kongen når han kjøre bil ilag me Sonja. Dei e fine, og ser glae ut. Eg og Caro e ganske glae i kongen, ikkje berre Harald, men andre kongar, dronninger, prinsar og prinsesser. Me har bilde av kongelige på do og på kjøkkenet. Og no har me på bloggen. Kongen er kjempefin.
No har eg hatt ferie. Eg skulle ønska at eg kunna få ha litt meir, kanskje 4 dagar til. Mannen på bildet kunne også tenkt seg ca.4 dagar med ferie. Dessuten har han møsta hatten sin på bakken. Eg har ikkje møsta hatten min på bakken, men eg har våte sko, for da e regn ute. Regn oppå snøen, som skal bli til is i måro. På onsdag skal min pappa komma. Han komme te sei at da e for kaldt her, og bli bekymra for at eg har nok kler på meg. Da e fint. Eg må huska å minna han på å ta med stillongs og hua. Eg trur eg vil ta nåken bilde av han dinna gongen og.
Me har fått ny oppgave på skulen. Den handle om farge. Farge e fint. Her e alle yndlingsfargane mine:
Rød
Kvit
Gammalrosa
Brun
Litt marineblå, grønn og grå. Og litt lysegul.
Men ikkje turkis, knallrosa og neongrønn.
Oransj er heilt greit. Lilla e litt skummelt.
Roadtrip te Bergen!Tirsdag 13.02.07 reiste me tidleg om morgonen. Lite søvn, lite planlegging, god niste og gode venner.
Me såg eit kjempefint og rart ektepar når me skulle henta Cathrine, dei va så søte og holdt kvarandre i armen.
Joachim hadde pakka fornuftig i den fine kofferten sin og va klar for tur.
Nåken som e brunstige oppå ein sykkel.
On the road!!!
Ongane bak, dei voksne framme.
Eg hadde laga meg go nista med egg, Karina hadde me leverpostei.
Ein liten stopp på fjellet, da av sykt kaldt.

Her e turens høgdepunkt: Elg!!!!Eg framme å hadde litt elgsafari for meg sjøl, og plutselig jogga ein elg attmed oss, eg blei litt redd, men fekk tatt bilde forda.
Me kjørte gjennom og forbi uendelig masse fjell, og fekk litt klaus og da va litt skummelt.
Me åt middag i Stryn, maten va not so much, men me fekk gratis is som kompensasjon.
Joachim og Karina danse litt linedance på ferjekaien, sjekk kor hendene te Karina e på vei.
INNFLYTTER OG LUKTKILDE:
Nye sko, gamle sko, joggesko, ball og knebeskytter.
"Det skakke stå på utstyret, sa kjærringa..."
Laleh. Eg gleda meg skikkelig te dinna, Laleh minne meg om sommar og goodtimes. Eg og Caro og Joachim sto heilt framme og ropte at ho måtte spela "Kom Tilda" men da fekk ho ikkje tid te. Både eg og Joachim blei litt forelska i Laleh. Me hadde tatt ho. Lett.
Neste eventyr på agendaen e go gammaldags rai-rai roadtrip te Bergen ilag med mine fotografiske venner Karina, Cathrine, Joachim og Mari, Opdalingen. Sjøl om eg va i Bergen for to veke si kan eg ikkje sei nei til ei slik utfordring. Me reiser om 8 timar med K sin ride. Eg har ikkje pakka endo. Da går bra.
I anledning by:Larm har me camp heima i osloveien. Festival e festival. Borgny-flagget fra Roskilde e oppe, og alle e velkommen inn på festivalområdet. Dei aller første får festivalbånd og gratis inngong på campområdet resten av livet. Be here or be square!
På skulen fekk me ei oppgava der me skulle ta eit bilde som va regissert, men som ikkje såg regissert ut inspirert av Philip-Lorca DeCorcia. Lett. Eller ikkje. Eg tok utgangspunkt i den stemningen eg hatar og elskar mest: morgenstemning. Så her e Caro 5 minuttar etter oppvåkning. Ho er sexy.
Eg prøvde å ta eit deCorcia bilde av Caro på trikken og, men dei blei litt rart, og da irriterte meg skikkelig at eg ikkje fekk med dei to personane som satt bakerst i trikken, for dei såg ganske morsomme ut. Men der og då var da litt for mykje å tenka på. Teit av meg.
Ditta e meg i 20 minusgrader. For ein vestlending som meg e ditta litt rart, og eg blir nesten litt redd for mitt eget liv når eg e ute å går. Alt snottet inni naso fryse, da e naturens brainfreeze og skjønne ikkje koss alle dei andre folko som e ute å går orke å vær ute. Stopp meiningsløyso, bli inne!

Jentene kom og vi startet på london ferie som skulle vise seg å inneholde lite av det obligatoriske, men mye av det vi liker best; handling, titting på rare mennesker, øl, litt kunst, mer handling, mat,mer øl og ut på byen.

Panic at the disco?

På vei til Tate, over ei bru jeg synes det var skumelt å gå på.

Callgirls i phonebooten, også oss da!

Dette var et marked med masse rare folk og masse fine ting. Det var godt å kunne holde Marte og Hilde i hånda noen ganger, for her fantes ekte pønkere.

bildene er fra uteplassen KOKO, ein massiv plass.

Dette er Tine, rett før hun fikk kline.
(sånn ser de ut, kunstnerne)

VirginMegaStore

Kan ikke du kile meg litt på leggen med børsten Marte?

At ende står kjærleiken
Dei første dagane i Bergen tilbrakte me hos våre sanne venner Hanne, Marte, Åsmund og Ragni. Dei bur i eit hus, også kalt fiffenhuset. Huset var så fint at eg trudde eg var på besøk hos kongen, dei har peis, spisebord, platespelar og gamle treskap. Hanne laga verdens beste kyllingsalat til oss, og me drakk kvitvin, gjekk på Strædet pub og Kvarteret. Bergen er fint og eg føle meg heima der. Bergen e min by.
Fana folkehøgskule er akkurat som i She's all that, der heile skulen dansar samme dans på ballet. Her tek me fanadansen.
Da kan godt vær at me e fulle på ditta bildet. Eg har ivertfall på bryllupssekken.
Dette var natta då Caro blei sjuk i luftvegane og må måtte på legevakten i hui og hast. På legevakten skjønte dei ikkje, så må måtte vidare te sjukehuset. Eg og Caroline fekk kjøra ambulanse og da va eit virkelig Kval&Actionfilm-moment. Ambulansemannen satt heile turen å såg spørrande på meg og eg visste ikkje ka eg skulle sei.
På sjukehuset fekk me eit eget rom, der me satt i i kanskje 10 timar uten at da skjedda nåke særlig. Caroline fekk sprøyta i rompo, i armen og måtte ta to blodprøvar og svara på dei samme spørsmålene femti gongar. Tilslutt gløymte dei oss heilt ut og me prøvde å sova litt. Klokko to på dagen fekk me lov til å gå heim og dei konkluderte med at da va virus, så me fekk ikkje nåke medisin med oss ein gong. Kjipt.
Slik ser Synnøve ut når du kastar ei bok på henne. Dette er eit Bresson-øyeblikk.