Eg, eit godt kjerringemne?

Her e den bollen eg brukte når eg lagte kanelboller i dag. Den blei godt steikt på kokeplato.

Og her e Caroline sitt forsøk på å varma nåken boller tidlegare i dag.

Team Karina

Heitedamo.

Eirin har bursdag

I disse tide e da veldig in å ha bursdag. 26 november e Eirin sin dag. Den feira me i går, på ein fest der da va mange nordlendinga og sjukepleiara. Eirin va lilla, fin og ny.Til bursdagen fekk ho ein svær DVD pakke med Best of Oprah gjennom 20 år. Eg ser for meg at ho sitte å ser på da i ditta øyeblikket akkurat no. Eirin like Oprah, da e sært, men alle har sitt. Eg foreksempel, like jo musikalar. Me åt sjokoladekaka, drakk vin og "prata sjit", sånn som alle dei ekta nordlendingane gjer. Nordlendinga e tøffe. Ikkje nåke vestlandsmøy der.

Biffen og Bøtta

Ditta e søndagshobbyen vår. Ellers like me dvergkasting, kuvelting og fingerhekling.

Det er fint når vi har venner

Jeg og heidi er heldige. Vi er jo to, to venner. Og sammen har vi også en venn. Han er snill og ganske renslig. Han tar ikke mye plass og er tildels praktisk. For eksempel i dag, når jeg snakket med han var han praktisk. Han hadde søkt rundt på googel eller noe og kom over to smukkaser han mente måtte være midt i blinken for oss, Heidi og meg. Jeg sa selvfølgelig jatakk,og valgte først.( Siden heidi lå å fyllesykesov i senga mi, følte jeg en viss makt og førsterett) Jeg valgte den mest attraktive av de to. Tættis-Torkil. For en mann. Digg hår og med de tættisene er han lett i mål hos meg. Heidi sin, bedre kjent som Hulken duger han også, men det er bare ikke samme glimte i øyet. Sorry, gutt!

Torkil har nesten jentepupper, det var rart i starten, men nå går det fint, han har jo så mange andre kvaliteter!

Ting eg har gjort og stader eg har vært

Høst i Trondheim, besøk fra Bergen.

Meg og lysmålaren i hagen

Når eg tok bilder av Synnøve ein gong.

Caro og meg på vandring i Trondheim

Meg og Synnøve på fest hos Millan

Åsmund

På rommet te Caroline

Eg og Helene på bussen te Roskilde.

Meg og Andi.

Når eg passa på bagasjen vår siste dagen.

På Roskilde

Meg i hengekøya på seiltokt.

Meg og Eirin på seiltur med Statsraad Lemkuhl

Uten sko ein Lørdagskveld i Bergen

Meg og Eirin på klatring

Synnøve, Eirin, meg og ein fremmed ukjent på dansegolv i London

Meg og Åsmund i London

På hotellet i London

Ditta e ei dama eg bur med

Ho bur på andre sio av veggen. Når ho har lagt seg pleie ho å skrapa i veggen. Då skrape eg tebake. Og sånn går dagane. Dinna dagen har foreksempel gått veldig fint. Eg har vore i mørkerommet og gjort ferdig historien om Elin og Snøve. Ittepå limte eg bildene inn i ei bok eg ska levera til Arild lærar i måro. Da betyr at eg har fri, og kan raia heila helgo med brillefin samvittighet. No e eg åleina heima, absolutt ingen av dei andre i huset e her. Da e uvanlig og rart, men eg nyte da med å spela så høg musikk som eg vil. Burde egentlig gjort nåke produktivt, men akkurat no har eg mest lyst til å ha på meg ullsokkar, blogga, og drikka kaffi. Seinare skal eg vaska kler, skriva brev og svara på alle sms'ane eg ikkje har svart på. Men no e da kos.

15.00 i dag

I dag skjedda da nåke rart og fint ute. Når solo gjekk ner i tre-tio(altfor tidlig)blei heile Trondheim farga av eit superfint rødt og mjukt lys. Eg va på rommet mitt og oppdaga plutselig at alt va rødt ute, og at heila rommet blei gult. Eg gjekk ut med kamera mitt, da va veldig kaldt og nesten litt tendensar til orkan, og eg trudde nesten at jordo va på vei te å gå onda, for alt va så voldsomt. Men fint va da.


Så dersom du va i Trondheim i dag, men befant deg inne på ditta tidspunket, synd for deg. Håpe da blir sånn i måro og, så ska eg huska å ha nok batteri på kamera.

Om å lime seg sjæl igjen

...1 1/2 ss smør, 1 1/2 dl hvetemel, 3 dl melk. bland smør og mel sammen i en tykkbunnet kjele, spe med ca 1 dl melk av gangen. Rør om under oppkok. Kok yterligere 10 min. bland inn salt og server med kanel,sukker og rød saft. Vel. Nå er dette gjort. slik jeg leste oppskriften på fløyelsgrøt burde det ikke kreve allverdens av kjøkkenferdigheter. Og jeg anser meg selv som en som er flink med mat...Men i skrivende stund sitter jeg her, med en følelse av at spiserøret er fylt opp til randen av tykk fugemasse som fungerer som den danske "poteta i halsen". Resultatet av oppskriften på fløyelsgrøt har for meg gitt ny betydning til uttrykket av å være "grøtete i halsen"
Fløyel sier du? det er vel ikke riktig at man like så godt kan spise grøten med kniv og gaffel? vel, for det kan jeg. Og det toppet seg når jeg glemte å lage det med følgende glasset med rød saft, oppskriften så fint foreslo.
AU! som jeg har limt meg sjæl igjen nå. Det er vanskelig å svelge. Og restene i skåla ser nærmere ut som fiskepudding enn grøt.

Slik skulle det ha sett ut.

Der har du grøten min!

Hysj, rooolig helg

I går tok eg bilde av Elin og Synnøve te oppgavo mi. Eg ska framkalla filmen i måro, og muligens skanna eit par bilde, så eg kan legga dei ut på bloggen. Uansett, da ska bli ein historie om to jente som tydligvis har eit nært forhold, og plutselig forsvinne den eine. Når eg fortalte den te Snøve og Elin måtte Snøve grina litt, for ho tenkte på korleis da ville vært om ho måtte tatt bussen åleina til Dragvoll, uten Elin. Eg e nok litt inspirert av dei til historien, og selvfølgelig meg og Caroline. For me e to. Og mykje av kvardagen vår handle om å væra to. Herrgud, tenk om me ikkje va to lenger?Eller fira, eller fem?

Her fant me dagens skitnaste bil. If only my wife was as dirty as this.

Me tok bussen ut til eit jorde på Dragvoll for å ta eit par av bildene. Da va skikkeli godt å sjå litt landlige omgivelsar, berre litt gras onda beino, for da e lenge si eg har sett, ettersom eg ikkje har oppholdt meg utenfor Trondheim sentrum siden august. Lyset va knallpimp, og naturens vindmaskin va med meg. Og jentene va fine. Klart eg måtte ta nåken bloggbilde.

Synnøve dokumentere den heite stilen min bak kameraet. Da va skikkeli gøy å ta bilde, da e ditta som e kos, ikkje å sitta inni klasserommet å hørra om bromid, jodid og densitometer. Men livet er ikkje eit evig fotoopptak. Eller kanskje e da akkurat da da e?

Jente fraus litt, og eg tvinga Synnøve til å stå i ei myr uten jakke. Eg e ein slem fotograf. "Vil du bli med heim te meg å knipsa eit par bilde", du liksom. Der har du meg om ti år.

Tre røvarjente på livets landevei?

I dag er ein fin dag

I går va me på besøk hos Joakim og Eirin og litt Andre. Me såg på tv og åt rista skjeva med bringebærsyltetøy. Dei har sjakkrutegolv og radio på badet. Da har ikkje me, men me har jo kvarandre.

I dag har eg vore ute i felten. Observert og notert. Eg va nemlig med Caroline på universitetet der ho går, på Dragvoll. Litt fordi eg leita itte landlig miljø eg kan ta bilde i til forteljing-oppgavo i helgo, og litt fordi eg skulle sjå på ein forelesar Caroline har fortalt om som ser heilt beige ut, som eg kanskje har lyst å ta bilde av. Og han va veldig beige. Hans personlige farge. Alle har ein personlig farge. Han sure som bur i andre etasje foreksempel, den personlige fargen hans e blå. Han har ein blå personlighet og ein blå tilværelse. Og han forelesaren eg skulle sjå på i dag va altså beige i tilværelse og indre landskap. Da e kanskje den verste fargen, men og litt spennande. Og eg har lyst å ta bilde av han.

Først må eg tør å spør. Eg tørte iallefall å snika meg inn på forelesningen hans. Undercover. Så satt eg der og lata som eg va student på universitet, og prøvde å sjå konsentrert ut når han snakka veldig lenge om ei eller anna oppgave 3.

Eg satt nesten heilt framme, og da va i eit heilt vanlig lite klasserom, så eg va på tynn is. Eg va heila tio kjemperedd for at eg skulle få latterkrampe, for eg hadde ein liten latter inni meg, eller at nåken skulle avsløra meg. Eg såg at dei andre studentane kjeda seg. Da va ei jenta som gjespa kvar gong eg såg på ho. Eg syns da va litt gøy å snika på den måten. Kanskje eg ska gjer da oftare. Snika meg inn i konfirmasjonar og bryllyp. Ha på parykk og skifta dialekt. Som på Charlies Angels. Eg trur Caroline og har lyst å bli med på da.

The party is over

No e da ny veka. Nye bilde skal takast og nye middagar skal lagast. Meg og Caroline har nemlig eit middags-tema dinna veko, og da e "Norsk Mat". Me hadde ein pangstart med laks i går, og fortsatte suksessen i dag med kjøttkake. I måro e da fiskekake. Da e mulig at me prøve å starta eit nytt å bedre liv.
I helgo va da bursdagsfeiring. Rommet mitt va fullt med mange fine folk til taket. Desverre har eg klart å sletta alle bildene fra helgo. Ikkje spør koffor. Og eg har fått meg ein ny stol, som eg kjøpte på loppemarked. Den e litt rar og litt fin. Caroline sa den va stygg, men eg sa den va fin. Og når eg sitte her og ser bort på den no e da ikkje tvil om at den e fin. Magic 8-ball'en min e enig.

Den andre dødssynd

Fråtseri

Velkommen

Bursdag hos meg i dag!

Lomo- ColorSplash kamera(t)

Dette er noe jeg er ganske opptatt av. Bilder tatt med lomo kamera. Kameraet er av plastikk og tar utrolige dårlige bilder med helt forvridde farger og over/undereksponereing så resultatet vet man aldri hvordan blir. Dette er gøy.

Dette kameraet her jeg. Det er helt drøyt og kjempe fint.

Man kan gjøre masse gøy: foreksempel klipp&lim som jeg er glad i. da blir det som en collage på syre!

Dette skal jeg gjør, siden det regner så mye i Trondheim, skal jeg gå ut i natten å ha lang lang eksponeringstid, da blir det som en kjempe spøkeby med duse farger.

Blått og lilla!
Jeg har en film hos japanfoto, gleder meg til jeg får den tilbake.

20

Her har eg akkurat blitt 20 år. Eg feira med å ta ein Kåre Konradi i speilet, men eg droppa å visa tissen. No har eg blitt veldig stor. Og da har vore veldig gøy å vær 20 så langt. Eg har fått så mange fine bursdagshelsingar, kort, presanga og koseting at eg blir heilt flau. Eg e så dårlig te å visa kor glad eg blir, men eg blir heilt lysfontene inni meg. Og i dag tenkte eg at eg har så mange fine venne, som gjer at eg nesten blir litt satt ut. Og kjempeglad.

I dag kom eg sånn ca.7 min forseint på skulen. Da gjorde ingenting, for når eg først kom, satt dei fine og rare fotovennene mine på rekka og rad med kaka og song. Då blei eg glad og fjollete. Me åt kaka, drakk kaffi og eg fekk free lapdance av Joachim. Dei e søte og snille.

Eg passa akkurat på å blåsa ut lysene sånn at da sto to igjen. Da betyr to kjæresta, akkurat passe for meg.

Elin, Eirin og Snøve va fine, glitrande og stripete.

I dag har vore eit einaste stort kakeparadis. Både Benedikte og Caroline hadde kjøpt napoleonskaka te meg. Mi absolutte favorittkaka. Napoleonskaka e så herlig jalla/harry/grapsete/for dei øve 50. Eg blir litt rørt når dei har fått med seg da med meg og napoleons. Da minne meg om pappa, for da kjøpe han alltid når me ska kosa oss. Eller hvis han ska overaska meg, eller da e lenge si me har sett kvarandre. Pappa har lært meg ein egen teknikk å eta napoleonskaka på. Eg lærte han vidare til Caroline i dag.

Helene og Benedikte hadde med seg da eg ønska meg- godt humør og snille venne. Og rare ting å ta bilde av.

Me avslutta dagen med eit par episoda med "Koht i familien" på nrk nett-tv. Meg og Caro tvingte Siv og Camilla te å bli med, itte dei hadde lekt prinsesse foran speilet. Forresten, alle som lese ditta e hjertlig velkommen på bursdagsfest hos meg på Lørdag. Husk bikini.

Den som leitar finn

Når me nettop hadde flytta te Trondheim, va da eit dessert-fenomen som forfulgte oss. Da dukka opp dessert kvar dag, uten at me hadde bedt om da. No om dagen e da eit nytt fenomen. Eit hue-fenomen. (Lue for andre som ikkje kan stordsk). Da e heilt rart. Da begynte med at me fant den huo eg har på meg, godt gjømt onda ei puta innerst på Supa. Hue-greio fortsatte med at me fant ei anna grå hua i trappo på Cherrox. Og no fant naboen vår (sure blå Rune upstairs) ei svær mannejakka utenfor huset, og han meinte at me måtte ta ansvar for den. Inni jakko låg den huo Caroline har på seg. Og to par vottar. Fine. Inni jakko står da ein uleselig autograf. Ditta syns eg e spennande.



Extra extra, read all about it! Siste nytt fra Osloveien (Trondheims ville vest). I går va da ein mann som gjekk litt bananas utenfor huset vårt. Han hoppa (eventuelt blei skubba) baklengs ut av nabobygningen. Landa på ryggen. Au. Så kasta han av seg litt kler, og sto og makka midt i veien, stoppa bilane og slo til dei. Topplaus, mens han ropte, skreik og song ting eg ikkje syns passe på bloggen vår. Så knuste han ei ruta hos naboen, fortsatte å synga, før han forsant. Lure på ka han hadde åte te middag.

Charlotte Gainsbourg- AF607105 (fin song,flink dama)

Den rare dagen

Prolog. Rar ting nr.1: Caroline fekk Herman i posten av ein gutt i går.

I dag har eg hatt fri. Heilt fri. Eg lot kroppen få sova så lenge den ville. Den hadde visst veldig lyst te å sova, for eg våkna ikkje før kl. va 15.55, og da va begynt å bli mørkt. Litt rart og bortkasting av fridag. Men eg hoppa ut av sengo, og inn på trikken. Eg har aldri kjørt trikk i Trondheim før, og eg fant ut at eg likte da. Da va ein fin trikk. Eg kom teslutt te byen, der eg hadde ein date med Caroline. Me skulle finna vintersko. Vintersko fant me ikkje, men eg fant ein rar jakke. Og Caro fekk eit rart innfall.

I dei siste månane har Caroline vore opptatt av èin ting, og da e pannelugg. Kvar kveld mens ho står å pusse tenno legge ho håret sånn at da ser ut som ein lugg, og så spør ho meg og seg sjølv om ho bør kløppa ein lugg, og ramse opp fordelar og ulemper. Kvar gong me passere ein person på gato med pannelugg får eg da der pannelugg-blikket fra Caro. Og i dag fekk ho fingen ut av hålet. Først måtte me inn på ein butikk og øva oss på å ha pannelugg i speilet. Og så gjekk me te frisørdamo.

Me måtte sitta i frisørkø først. Eg va nesten redd Caroline skulle få hjerteattakk, for ho blei så nervøs.

Frisørdamo va veldig snill. Siden mammen te Caro e frisør, hadde ho aldri vore hos ein anna frisør før. Så da va ein ny opplevelse. Caro blei heilt galen, og rød i ansiktet, sånn som ho blir i sånne ekstraordinære situasjonar. Eg syns da va kjempespennande å sjå på, og fekk nesten lyst te å hiva meg onda sakso eg og. Men eg har litt frisørskrekk.

Så va da gjort. Stolt og nybakt panneluggdama.

Caroline måtte ringa rondt te heile telefonlisto si å fortella at ho va eigar av ein lugg.

Itte ein i overkant sein middag fant me ut at å drikka karsk va tingen. Fram me kaffi og sprudlevatn. Og dei rosa koppane, også kalt "sengekoppane". Så hadde me filmkveld med "Herman" som åpningsfilm og "Napoleon Dynamite" som prikken øve i'en. Herman e fin, da va herlig nostalgisk. Ittepå dukka internett opp igjen, så no e alt tebake te normalen, ikkje fleire sunne aktivitetar som karsk og perling fra no av.

Me kose oss i sengo med karsk og gullbrød. Har da klikka for oss no? Me e åpne for innspel.

Fritidsproblem

I dei to siste dagane har me ikkje hatt internett i huset vårt. Da har gjort at me ikkje lenger kan sitta på kvar sitt rom å diskutera ka me ska ha te middag øve MSN, eller avtala tannbørste-date på badet. Me har rett å slett måtta stå opp av dyno og gå ut i den virkelige verden. Saman. Og ka gjer ein i den verkelege verda? Jo, man kødde me folk. Me har kødda med dei 10 andre personane som bur her i Osloveien 20. For me har lagt små plastikkedderkoppar rondtomkring på fellesarealene, trappo i gangen, vaskerommet, kjellaren, kanskje bittelitt i ein eggekartong...Ingen har blitt oppdaga endo. Dessuten satse me på at ingen av dei lese bloggen vår. Take that sure blå Rune upstairs!

Me ville blitt redd om me hadde møtt på to sånne i eit mørkt smug.

Itte me hadde gjort rampestreka måtte me finna på nåke anna. Foreksempel å dyrka hobbyane våre. Caroline hadde klipp&lim, mens eg perla meg ein kjempefin nøkkelring-ting. Da va skikkeli kos, masse gutteprat og tullepjatt. Kjøkkenet e ein kjempefin plass å oppholda seg. Me va leeenge oppe, hørte på Tori Amos og Jenny Wilson og da va berre frydenlund. Me fant ut at livet uten TV og internett e herlig. Og at me ska bli flinkare te å gjer fine koseting. Me har da fint.

Ting

Her e eit lite stemningsportrett av livet i Osloveien 20.

Caroline - Heidi