Fredagskos

På Fredag våkna av at eg fekk mld om at me hadde fri. Ein herlig følelse å berre kunna sova vidare ut i evigheten. Når eg bestemte meg for å stå opp va da snø i hagen. Eg satte på ovnen på rommet, og kledde på meg så masse som va mulig og makka meg ut på kjøkkenet for kos.

Kos på kjøkkenet med "Typisk Norsk" og grandis. Eg øvde meg på å vær Zorro.

På Fredagskvelden inviterte Atle oss på Cappucino i den streite bula hans. Han har sånn fin maskin på rommet sitt, og eg skulle ønska den va min. Eg og Caroline hadde pynta oss med blå kjole og rød lebestift.

Parfyme-koppane. Fine. Akkurat plass.

Me måtte selvfølgelig testa ut sengo. Den va svært tilfredsstillande.

Et lite stemingsbilete fra leiligheten te Atle, på hottaste Bakklandet.

Me velta oss i overflod, Atle hadde laga heimelaga sjokolademousse og me hadde med brownies og julebrus. Så blei me sittande å snakka om galskap, hormona, studentliv og gamle daga. Da va kjempefint og me kunne godt gjort sånn kvar dag.

Heidi og Caroline på date

Halloweenpartai

I går va da hos oss da skjedde. Ein sopp, tre sjørøvara, ein figur, B-gjengen på sjekker'n, pappa'n te Albert Åberg, ein ond fe, ein god fe, prinsessa, vampyr, Zorro, Supermann, konfirmant/døden, heks, dingseboms og mann i dress va alle samla for å gjer Osloveien endo farligare enn vanlig. Alle va glade, brunstige, ville og fine. Nåken datt av sengo, nåken blei døpt i vasken, nåken hadde sett kvarandre før, nåken sovna, nåken gjekk ut i vinternatto, andre drakk tequila shots og resten dansa.

Søndag- sykkel,snø og scoop

Her har eg akkurat starta ein ny dag. Svimmel og støl. Litt sånn i Søndagsjokk, men fresk i formen. Rommet mitt, og egentlig heile leiligheten hadde ein litt anna stemning enn den pleie. Ein dagen derpå-stemning. Gardinene hang litt skeivare enn vanlig, og diverse Halloween-artiklar låg mystisk spredt rundt. Caroline hadde forsvunne når eg våkna, så eg laga meg speilegg og åt dei i sengo og koste meg med "Typisk Norsk" på nrk nett-tv. Eg konkluderte med at Petter Scherven absolutt e velkommen på besøk te oss for ein kopp kaffi og noko åttåt. Caroline seie ja.

Eg vaske golvet itte den ville festen. Golvet hadde ein lett rødvinsmarinade øve da heila, men meg og mopzy gjorde susen. Meg og Caro spelte musikk, vaska og lekte litt innimellom.


Bryllypsbiletet te meg og Caroline. Me e fortsatt lika lukkelege i dag, 20 år seinare.


Meg, Karina og Cathrine va å såg Scoop på kino. Eg meinte at me burde vær tidlig ute (ulikt meg) så me hadde heile kinosalen for oss sjøl den første halvtimen. Men me koste oss. Filmen va bra, og eg lo kanskje 50 gonga (ja, 50 faktisk!). Eg og Karina sykla heim te goe gamle Ila ittepå, sjøl om da va snø på veien. Eg datt bittelitt ein gong. Eg e gla eg har den nye sykkelen, eg føle eg har blitt del av ein anna losje, man blir litt på godfoten med dei andre syklistane. Eg merke at eg allerede har begynt å sjå litt ner på dei som går, dei e så utrulig i veien, og dei e så treige. Hvis da ikkje e så altfor glatt og jævli ska eg sykla te skulen i måro. Gler meg allerede.

På den ene siden, men allikevel på den andre siden

Den siste tiden har jeg fått to henvendelser. Det har ved begge anledningene vært fokusert på at nettopp jeg var godt rustet for å svare. Ved begge anledningene har jeg følt meg smigret og prøvd å bidra på den ytterst beste måten. Spørsmålene har i begge anledninger gått på kos. Regelrett det å ha det bra, med seg selv og i lag med andre. Første henvendelsen kom fra Elise, da hun etterspurte kos og lurte på om spesielt jeg kunne gi henne noen ide, og det resulterte i kosekurset litt lenger ned på siden. Den andre, kom fra AnneMarie(vennen fra studiet mitt) hun trengte kosetips til et besøk hun skulle underholde og hun mente jeg var riktig å spørre, koseguru som jeg er, sa hun. Og det er da jeg spør meg selv: er jeg det? Er jeg så mye bedre enn andre på kosing? I så fall er det bra? Først tenker jeg at det er veldig fint. Men så kommer tvilen krypende og fester seg bakerst i skallen, for å produserer frem ideer som "Virker jeg veldig useriøs, en sånn som bare koser og tar livet med ro." "En som aldri tar i ett tak, tar livet som det faller seg, med velbehag?" "tror alle folk som er utenfor osloveiens vegger at jeg bare drikker kaffi eller eller sover lenge?" Jeg blir så usikker. På en måte er det jo bra og koselig, men samtidig er ikke jeg bare en" sånn en." Det er nettopp det, jeg blir en "sånn" og det er i båsen. Smekk igjen med grinda, for caroline hun er "en sånn"som koser. "Mens alle vi andre jobber å sliter med vårt, så koser Caro" Jeg vet ikke om jeg liker det. liker ikke helt om folk tenker det. Vet ikke om folk tenker det. Ikke egentlig at jeg ønsker at folk tror jeg er så himla flink hele tiden, at jeg sitter å gjør viktige studentting hele tiden, men heller ikke at de tenker at hun bare koser hun, hun er nemlig "en sånn"... På den ene siden er det jo fintfint med henvendelse som går på at andre tror jeg er flink på å ha det bra, men på den andre siden blir jeg litt usikker på om det er så bra allikevel?
En er så usikker heletiden, sånn som nå er jeg usikker på om detta bare ble teit, eller om jeg har et poeng. mest følere jeg det ble teit, men kan jo bare la det stå. skader ikke, for bloggen er jo bare det den er, en blog. folk kan ikke forlange noe av den og det burde ikke være et forum der jeg selv følte jeg må bevise noe.Jeg behøver ikke være flink eller bra. Det skal jo bare være for artig og tidsfordriv og nyskjerrighet.

Jenta om kvelden

(Dette er Björk, en artist jeg liker godt)

Noen ganger tenker jeg at det lukter for godt av håret mitt, til at jeg skal sove alene.

Kval

No har eg lekt kval i sengo te Caroline. Da va gøy.

Zorro på sykkel

Forrige gong eg blogga spurte eg meg sjølv "ka blir da nesta?". I går skjedde da nesta. Eg va på vei heim fra byen, eg og Cathrine hadde vore på Bar Sofa og snakka om livet, døden, kjærleiken og fotografien, då eg såg ein mann og ei dama. Dei stod ca. der med ICA'en vår og klokko va halv tolv om kvelden. Av ein merkelig grunn fekk eg følelsen av at dei sto å venta på meg. Da gjorde dei tydligvis. I da eg passerte dei fekk eg med meg i sidesynet at dei nikka te kvarandre og begynte å gå fort itte meg. Veldig fort. Ca. 2 meter bak meg. Ditta e sånne ting som berre skjer på film. Eg fekk heilt skjelven og hjertebank og visste ikkje koss eg skulle reagera. Så eg stoppa opp, snudde meg og såg på damo. Damo reagerte på den merkeligste måten, ho blei kjemperedd og tok eit lite hopp bak. Og så berre stakk dei av. Inn i hekken. Så ringte eg te Caroline og sa at ho måtte springa imot meg. Caroline kom springande i tøflene. Og så gjekk alt bra. Men eg måtte sova inne hos Caro i går natt, fordi eg va så redd. Midt på natto våkna eg av at Caroline snakka i søvne og sa "Heidi, det går bra". Da va veldig fint sagt, sjøl om da va i søvne.


Men i dag eg eg hatt da bare bra. Ingen har prøvd å ta meg. Men eg har fått meg ein sykkel. Ein kjempefin DBS kombisykkel med brunt skinnsete. Eit impulskjøp på bruktbutikken. "Eg tar den sykkelen, eg!" sa eg te mannen bak disken. No kan eg sykla ifra rare folk som følge itte meg. Og eg kan sykla itte dei fine guttane og spør om dei vil sitta på. Kanskje eg kan gå ut å sykla med da splitter nya Zorro kostymet mitt ein dag. For da og har eg kjøpt i dag, til Halloweenfesten vår på Lørdag. Eg kan få med meg Caroline, så kan me kle oss ut og sykla
rondt på Ila og kanskje plystra litt på guttane. Då ska eg ha med meg kården, den har kritt på tuppen. Og hatten, dei svarte hanskane og maska. Eg e Zorro. Da e hemmelig.

I helgo har eg hatt besøk av to herrer. Den eine va pappa. Og den andre va gutten eg pleide å vær kjæreste med. I dag va eg og pappa og Caroline på resturant. Me åt biff. Og kaka og kaffi te dessert. Da va kjempefint. Caro hadde på seg kjole tilogmed. Når Lasse va på besøk åt me pannekake og såg Family Guy og Etaten i sengo. Fin helg. Skulle ønska dei to herrane va her oftare.

Våre ukjente kjære- Ingen skal være usett i Osloveien

Her i Osloveien, som vi bor. Heidi denne spreke ung(jom)frua og meg selv unge Wz. Her finns det noen personligheter som går igjen. Vi har gitt de navn og en intern forståelse av navnene utover det at de bare blir kalt forskjellige ting. Vi har tidligere i en blog fortalt om Nabo'n: Den fine gamle mannen som bor rett att med oss.Han bruker skistav til stokk og har lua sånn oppå hodet, som de gamle bruker. Ellers har vi andre travere som vi liker å fortelle hverandre om, når vi ser de på gata. For oss blir de nesten som popstjerner eller ukeblad kjendiser. Kanskje nærmere ukebladkjendiser enn popstjerner, egentlig. Uansett, her følger en liste over våre ukjente, men allikevel kjære:
Ica gutten: Han i kassa på Ica. Han jobber på mandager og tirsdag og på lørdager. Vi er begge litt forelsket i han. Han er spennende og har store kysselepper. Vi vet han går på Dragvoll og at han trener, eller hvertfal går med en treningsbag. Og i tidsrommet 23:30-00:30 pleier han og en kompis vende nesa mot byen med en øl i neven.
Den tykke mannen: Han har alltid på seg sort eller grå(begie) dress. Han går frem og tilbake mellom Notarhusene mens han "tar seg en blås". I løpet av dagen blir det mange blåser og dette kombinerer han noen ganger med å snakke i telefonen. Vi tipper han trimmer der han suger til seg nikotin. For han er litt tykk.
Smile gutten: Han er lang, tynn og har et stort smil. For noen dager siden bare, hadde han litt lenger hår enn det han har nå. Men fin nyklippet også! Det som er med smilegutten er selvfølgelig at han smiler. Det er snakk om masse smil. Og det er så godt å se. Han kommer inn på Ica og blotter et kjempesmil. Det gjør meg glad og litt varm om hjertet. Det jeg vet om smilegutten er at han bor i Osloveien 16, går på dragvoll på geografi eller noe.
Tynne dama: Hun her er i og for seg ganske ny. Hun har blitt lagt merke til mens jeg har sittet foran pcen å jobbet med eksamen. Den tynne dama er veldig tynn. Hun er liten og har lyst hår. Når hun kommer fra ica med posene fulle av mat må hun gå helt på skrå fordi det er så tungt for de små tynne armene hennes. Jeg håper hun pakker i seg all maten hun kjøper og at den legger seg om magen hennes.
Stangselleri gutten: Han ja. Virkelig hunken i gata. Han pleier å ha på hatt, eller sixpence. Han har to gode kompiser, de kommer alltid i flokk. Tror han er fra Stavanger,eller var det bare ønsketenkning? En gang kjøpte han kun en bundt stangselleri på ica, derav navnet.
Det gamle paret: De pleier å komme sammen. Dama har ofte rutete bukser. Noen ganger sykler de, andre ganger turer de. De er fine. Håper jeg kan bli sånn.
Han fra Gåte: Jommen har vi ikke ekte kjendiser også! Og det er han som har det rommet som er helt frika. Godt å få stablet det på plass. Om du ikke skjønner hva jeg snakker om er det bare å lese en av blogens tidligere postinger tydligere!
Kollektivet: De er litt eldre, bor mange sammen og har alltid stearinlys ved langbordet når de spise middag. Det ser veldig fint ut. Det er også en søt gutt som bor der. (-typisk!)
Gitaren og trekkspillet: Det er bare gitaren som bor her i oslo veien, tror vi. Men han har en kompis, trekkspillet. Sammen spiller de låter så det dugger på ruta. På veggen henger pinkfloyd og Clinter'n.

Veggavis

Dette bildet tror jeg ikke kommer til å få noen som helst betydning for hva jeg kommer til å fylle denne blogen med. Jeg kan bare nevne, for å dekke eventuell interresse bildet skapte, at det ligger en artig historie og mye hevn bak bildet. Jeg er ikke i stand til å komme på noe finurlig å si. Dette skyldes i stor grad en eksamen jeg driver å skriver. Den pumper meg helt, på alle plan. Orker ikke at noe, som jeg ser på som så unødvendig,skal være så plassopptakende i mitt hode. Jeg har lyst til alle andre ting enn det jeg MÅ og BØR. hater de orda. Bør, hvem bør egentlig? En dør av bør! Bare se:
Bør sier:Caroline du bør gå med søppla. Det er fult i alle bossspanna og det er faktisk din tur til å gjøre det!
Caroline: Å, ikke nå igjen. Ute er det kaldt, det regner og oppi søpelkassa lukter det møkk.
B: Caroline, ta deg sammen, gå ut med søppla, møkkajente!
C: Ja,ja. Så får jeg vel gjør det. Sura!
Caroline går ut, hun makker ikke med å ta på riktig fottøy("Det er bare styr")så hun tasser ut med hendene fulle av søppelposer i bare tøfla. Ute regner det, som sagt. Det litt gjørmete underlaget i noe som en gang ble kalt gress, i osloveien danner herlig friksjon mot de glatte gummisålene i tøffla. Søppelposer og liten jente tar en saltomortale og lander rett på rattata. Den ene av posene flyr i værs og støter borti en løs takstein. Caroline ligger forslått på bakken i en pøl av søppel og gjørme, i det taksteinen treffer akkuratt riktig plassen i skolten. Det svimler av for Caroline og med det er hun ikke lenger blandt oss. Men rett før hun ser det kjente lyset i tunnelen hører hun en stemme si
B: Caroline du er klar over at du ikke bør dø nå?

Angående Kval og Actionfilm, mest kval...

Dette er sånn jeg og heidi har det når vi er på ica å pimper!

Angående kval og actionfilm har jeg gjort meg opp følgende betraktning på bagrunn av følgelige forskningsperspektiv a)-c):

Heidi: kval(referert til som H) , Caroline Weseth: actionfilm(referert til som C). Dette har jeg funnet ut ved a) Video-undersøkelse b) Gått i samtale med informantene. c) Grundig studie i felten. Forsknings perspektiv a) beviste en klar utklasering av kval-ferdighetene til forskningsobjektet (H).Ved å benytte meg av forskningspersektiv b) fikk jeg vite av forskningsobjekt C at hun ofte benyttet seg av action-filmatiske virkemidler i hverdagen og gjennom forskningsperspektiv c) ble jeg selv vitne til dette.
Det er på bakgrunn av min dybdeforskning forklart gjennom de tre perspektivene nevnt ovenfor, jeg vil begrunne min betraktning og stadfeste mine påstander om "kval: H" og deretter "actionfilm: C"

Til Elise

Dette er egentlig et gjestebok innlegg på Elise sin blogg, men siden innlegget var over 3000 tegn måtte jeg publisere det andre plasser: her! Så dette er da altså til Elise, men ikke som i sangen.

Velkommen til Carolines helt sespielle og unike "koseskole"(veit det høres klissete ut, men la gå. Som kursleder velger jeg å gå inn i den rollen)
Du skal i de neste punktene bli kjent med måter å kose på, som kan være nyttige i de små "motivasjons pausene" en trenger mellom lesing, oppgaveskriving og generelle kjedelige gjøremål.
* Ta med deg et kamera på vei til og fra skolen. Ta bilder av fine ting du ser etter du har gått av bussen. Om du har et analogt kamera er det enda bedre. Da kan du ta ut en film og sende det inn til en fotobutikk. Dette gir deg tre resultater. Du får noe å glede deg til og når du (endelig) får igjen bildene kan du henge de opp rundt deg så det blir fint, og det igjen er med på å skape en hyggelig stemning rundt deg og kan fungere motiverende når du driver med skolearbeid.
* Lag god mat, eller bak boller/ muffiner. Det er veldig gøy og godt når en lager ting som ser godt ut og som samtidig smaker godt. Om man baker kan man jo fryse ned, så har man i kjipe anledninger da en må lese til exphil eksamen eller sånt.
* Tenk på jula. Gløgg, pepping, juletrelukt, bestemor i finstasen, alle de fine gavene, snøen, fri og slappe av, nrk programmene, alle smilene, tante Agnes, julemat og selskaper. Å kunne lese fine bøker med god samvittighet.Skitur, ullgenser og julegrøt.
* Lån musikk og diktbøker på biblioteket. Dikt er fint å lese når en vet at en egentlig bør lese på andre ting. De er korte og mange av de er fine. Musikk sier seg selv, men det som er bra med å låne er at du kan høre på så masse forskellig og det går i fin kombinasjon med lesing/eksamensskrivning.
* Bli kjent med Heidi. Hun har en vakker dialekt og hun er opptatt av å ta det rolig og å kose. Sammen fungerer dette veldig bra, med henne som selskap vil du føle en ro og nyte pausen over en kopp kaffi og kanskje noko attått?
* Tegn fine tegninger i margen av det du leser. bruk tid på å fargelegge og pynte.
* Klipp og lim. Ukeblader og gamle donnalds' er super lektyre med fine snakkebobler man kan kombinere med glossy-kjendislepper! dessuten er det moro og om noen blir riktig så fine kan man henge de opp på do eller over sengen.
* Tenn lys og sett på finfin musikk. I skrivende stund har jeg Amelie cd og en del lys i mitt ellers dempetbelyste rom. det er fint og det gjør meg glad og det videreføres til oppgaven(kanskje)* Skriv brev. Jeg fikk selv et brev i dag, ble kjempeglad og begynte å skrive tilbake. Det er alltid kos med brev, både for deg og de du sender til.
* gå på Galleri 7011, det er en ganske fin utstilling der nå. fine bilder. Om bilder og jenter, men er en mann som står bak. dessuten er det gratis og det er bare å titte hodet innom, for ganske lite galleri. sett mye på et kvarter, men da har du gjort noe også!

Man kan gjøre masse annet fint kos. Selv ønsker jeg å gå tur oppe i byåsen og gå på slang.Jeg har en kjempefin rød og hvitprikkete bolle jeg har lyst å fylle opp med nyslangede epler. Foreløpig har det blitt med tanken. Dessuten er det et fint band som spiller på samfundet på lørdag, det er gratis inngang og bandet heter Lis er stille. Ellers er det også konsert med en punkrock jenteband på brukbar i morgen, kl 21:00 og det er gratis. Vil, men må ta meg i nakkeskinnet(selv om det ikke er så mye å ta i)sette meg ved pcen mens jeg gjentar meg selv hardt og tydelig: PRESTER;PRESTER;PRESTER! haha. joa.
Dessuten vil jeg si; det kan virke som om at alle andre har det så finere enn deg selv, de gjør så mye koselig og fint, men fakta er den at alle andre, i likhet med deg selv synes det er finest å fortelle om de fine tingene de gjør. Ikke at det skryter eller sånn, men man er positiv og andre er det samme tilbake. Nå håper jeg du, Elise, men andre lesere så vel, kan ta nytte av kosekurset. (jeg tror jeg egentlig ikke kan det, bør bare skrive som høggen jeg!)Takk for meg, dette ble for langt. hej.

Flinke jente

På Lørdag spleisa meg og Caro på ei kjempestor flaska med tran. Da va veldig lurt. Eg pleide alltid å ta tran når me gjekk på Fana, og da likte eg. Har savna da litt, så no e da på an igjen. Me tok ikkje den første skeio før i dag, for me måtte ha litt seremoni øve da. Så no e tranflasko offisielt åpna. Ein te meg og ein te deg.

I gamle daga 2

I dag har me vore endo djupare i arkivet. Her e me små. No e me store. Caroline likte å leka, og når ho va fornøyd med seg sjøl pleide ho å le rått og ondskapsfullt. Akkurat som eg kjenne ho den dag i dag.

Her va eg 4 år, likte rosa og hadde lyst te å bli prinsessa, likte å tegna og likte å hørra på "Klatremus i skogen" på walkman. Og så likte eg å kjøra akebrett med guttane. Stort sett samme jento som i dag.

I gamle daga

I dag har eg rota litt i "arkivet" og funne bilde fra ei svunnen tid. Eg blei heilt varm om hjerta, og lo masse. Savne dei som ikkje e Trondheim, og Bestefar. Måtte berre blogga dei.

Her fiksa me russebilen vår. Den blei heilt drøy, rosa og leopard så da svei i augene. Eg hadde konstant latterkrampe når me malte den. Her sto Bestefar og såg på ka me gjorde, han trudde me va heilt klin i nøtto. Og da va me jo.

Russebilen vår, Relaxi Taxi hette den. Legg merke te rattet. Herlig detalj. Eg huske Benedikte va der ikkje når me malte dashbordet rosa, da va ein spontan greie. Når ho kom tebake fekk ho så sinnykt latterkrampe og hylte "Eg komme ikkje te å greia å kjøra!"

Her hadde eg malt golvet.

Fra "styggedagen" i russetio. Da va ein fin dag, men flaut på bussen til og fra skulen. Eg og Andi gjekk forbi ein kokk som hadde røykepause, og så ropte han "Har dåke pynta dåke?"

Ditta e vennene mine fra Stord, Fluffy og Dragen.

Me kose!

I dag har eg holdt kviledagen heilag. No sitte eg her å blogge igjen, sjøl om da henge ei lista på kjøkkenet som seie at i dag e da mitt ansvar å vaska badet. Eg ska gjer da, snart. Me har fått strømregning. Da e berre eg som har sett sett den. Har hengt den på kjøleskapet. Da blir 500-600 kr. per stk. For tre måna. Greit da. Eg e jo ein satan på å spara strøm. I helgo har eg gått rondt i huset i ullstilongs, ulltrøya og ullsokka og fyrt med stearinlys. Økonomisk og sexy. Helgo har vore relaxitaxi. Eg har berre kosa, sett på Etaten og perla. I går hadde eg og Caro Dinner&Movie date. Eg laga nachos me den goe gamle oppskrifto te pappa, og så såg me kjærleiksfilm me kino. Paris je t'aime. Eg fekk lyst te å reisa te Paris, og lyst te å bli forelska. Men sånn e da ikkje. Eg e i Osloveien og eg ska snart vaska do. I går måtte eg vaska dyno mi fordi eg tømte ein heil kaffikopp på den. Da va skikkeli teit gjort, og eg va sur på meg sjøl i kanskje to tima ittepå. No e den våt og berre henge der og ser teit ut. Flaks at Caroline har to.

Quizmeister!

Okei, her e tingen: Me skulle på Dickensquiz i dag. Da som møtte oss i døro va dinna teite lappen her. Quiz avlyst pga. sykdom! Ka skjer? Ka no? Ka gjer me? Jo, selvfølgelig! Me tar tak i oss sjøl og arrangere Quiz på Dickens på egenhånd! Karina spurte bartendarane om da va greit at me tok styringo og da sa dei va fint, berre me klarte å rigga utstyret sjølv. Klart!

På ein liten halvtime hadde me fiksa tidenes Quiz! Da besta av film, musikk, mat, kultur, politikk, geografi, vitenskap, sport, fysikk og generell allmenviten i god blanding.

Me måtte rigga te Quizutstyret sjølv, for ingen av dei som jobba der hadde gjort da før. Me lata som om me kunne alt, og da ikkje va nåke problem. Så sto me der med ledningar, pluggar og knottar til å skru på. Men da gjekk fint. Let the games begin!

Her e Tha Quizmeister. Ho hadde fine krølle og va veldig flink og morsom, avogte fekk ho spørsmålene te å rima. Eg og Caro satt bak i sekreteriatet og koste oss og lo.

Meg og Caro satt i sektreteriatet. Talte poeng, laga system og kåra vinnaren og taparen. Me va veldig flinke og seriøse. Sjå engasjementet!

Sjøl om me ikkje kunne vær me å quiz'a hadde me da gøy forda, me laga tegninga og bretta papirfly, da va goodtimes, nesten som ein slags hjemmeklubb.

Me fekk gratis pils! Dickensdamo meinte at siden va så greie og laga Quiz kunne me få øl som takk. Da syns me va heilt greit.

Caroline ligge oppå pianoet. Da va veldig hot og alle guttane blei heilt galne.

Basillene tar over!

Dette er da et bilde på den delvis ytre, delvis indre kampen basillene prøver å føre med meg. Å tro meg, disse hardingene kommer ikke i fred. De har på nåværende tidspunkt okkupert nesa, som sitt hovedkvarter, der de fører kampen videre mot hals og øregang. Jeg må prøve å forhandle med naboland (les: Ica) om amunisjon(les: Solhatt) for å oppta en hardere krigføring!

ATSJOH!

Naboen

Heidi og Snøve

I dag har eg lekt med Synnøve. Ho hadde fin grønn kjole. Ein mann med shorts peika på oss og lo.

Yo yo og ein svenske

Back in the days, då me seilte øve nordsjøen og himmelen va blå.

Blog og blog fru Blom...

Helene Blom er en Pilletriller!

HELENE: Det kan da ikke være så vanskelig. Gi meg noen piller De, så skal jeg nok ta dem.
HOLM: (drar på skuldrene): Piller og piller, fru Blom! Vi har vokst fra pillene nå.
HELENE: (troskyldig): Vokst fra?

Apropos Blom: Visste du at det foreldede uttrykket «å forblomme» vil si å pynte med blomster?
Eller at å komme med forblommede hentydninger vil si å uttrykke seg vagt og tvetydig?

Dette er i stor grad både meg og heidi. Titt og ofte forblomer vi oss, vi pynter oss med blomster og pant og fjas. Dessuten er jo denne blogen her et veldig tydelig bevis på vagt og tvedyig tale.
"Caroline og Heidi, fru Blom!

Nostalgi fra barnomen, fra Herreavdelingen:

"Jonas du er henta"- ta på hjelm å gå hjem
"Skinnleggs spark"- du har mistet ordet
"Særlig, du har mye greie da"- Dette vet du ikke noe om
"Gorilla vrengtryne"- Du er teit
"Dummen"- Publikumssympati
"Ta med deg fotballen hjem, når du ikke vil spille mer"

Osloveien går i oppløsning!

Først va da krydder-planten på kjøkkenet som da gjekk te H med. Da va dritt, for me pleide å bruka den i matlagingo. No har fått ein ny plante då, men da begynne å skranta litt med den og. Eg skjønne ikkje ditta med plante. Eg gir dei vatn, og nåke meir veit eg ikkje. Likavel visne dei. Nåken tips?

No e da kles-tørkestativet som har brutt sammen. I dag måtte me berre bita i da sura eplet å kasta da. Me har prøvd å fiksa da med gaffateip, pinne og hyssing, men i dag ville da ikkje stå meir. Camilla har kjøpt eit nytt.

Fine fiffer på ferie

Dinna helgo har vore fin. Besøk av Ragni, Marte og Hanne- samtidig! Fine jentene fra Bergen, dei gode lekekameratane som e lika pling i bollen som oss. Helgo va fint kombinert med heimekos og byturar. Mange kafèbesøk, vennebesøk, Family Guy i sengo, trasking i barteby, besøk i domen, dansing på Cherrox og hæppi børsdei. Da e bra å treffa folk man ikkje har sett på lenge, for så å finna ut at alt e akkurat lika bra som før.

Choco Boco på Bakklandet (stovo te Atle) måtte besøkast med fintfolk i by'n. Alle hadde lyst te å sova, heldigvis fekk med gratis påfyll av kaffi. Eg trur me e ein veldig avslappa gjeng, me konkluderte at me va ein gjeng som likte å ta da chill, i motsetning te flittige studentar som satt rundt oss og studerte. Da va ei go tid.

Meg og Hanne kose og knipse bilde i sofaen.

Fredag inviterte Snøve og Elin på vinkveld med kjeks og ost. Nåke som viste seg å bli ein av tidenes hyggeligaste kveldar. Med ost som lukta promp var kvelden fullkommen. Skavlan på TV og rødvinsmarinerte sjeler. Me lente oss godt tilbake i sofaen og snakka om gamle tider og med Kill Bill Soundtracket i bakgrunnen. Da heila endte med kjærlig slosskamp med Caroline og Ragni, dei rulla rundt på bakken utenfor huset, men dei kasta kvarandre sine sko inn i hekken til naboen. Me andre sto å lo, Hanne tente ein fyrstikk bak rompa te Caro for å sjå om ho prompa, da gjorde ho ikkje, men morsomt va da. Da blei ein sein og vellykka kveld.

Me hadde eit koslig Vors heima hos oss på Lørdagen, der alle berre låg i sengo eller på golvet og supa øl og prata shit. Akkurat sånn som da ska vær. På veien te byn regna da, Johannes, Ragni og Caro løyste problemet med påse fra ICA, praktisk og estetisk. Me andre lo av dei, men søtt va da.

Ragni og Johannes.

Caroline eige dansegolvet. Alle va glade og koste seg, sjølv om to tyskara spurte Snøve om ho ville ha trekant med dei. Dessuten va da nåken som prompa på dansegolvet. Skikkeli dårlig gjort.

Dj'en på Cherrox spelte Scissor Sisters-Comfortably Numb. Eg blei så glad at eg måtte ta et bilde av dei. Såg iallefall ut som om damo blei glad. Me dansa og lo, eg såg nåken som sto å dansa oppå ein sofa, da va nesten som å leva i Grease eit lite sekund.

Nachspiel på kebaben, itte me hadde åte telte me til 3 og sprang så fort me kunne heim. På veien heim såg me to persona som holdt på å ta av seg bokso. Da va litt kjipt og litt rart, men me orka ikkje bry oss, for da regna sånn, og da va kaldt. Heldigvis hadde eg blondeparaplyen, eg va fornøyd, sjøl om da va nåken eg gjekk forbi som sa nåke stygt om den. Jaja, eg hadde paraply, og da hadde ikkje dei.

Hanne kom å vekkte meg på Søndag, og tok bilde av meg. Eg såg litt død ut, men ellers fjong i formen.
Kakebuffet på Mormors Stue på Søndag va toppen på kranskekako. Me åt som i vår egen konfirmasjon, og etterpå lente me oss tilbake i sofaen, kanskje leste litt avis, kanskje tok ein liten kvil på auga og småprata som i gamle daga. Da einaste som braut idyllen va ei dama som satt bak oss, ho hadde ein liten veskehund som laga nåke som ligna på brekningslydar, og ho hadde den oppå bordet mens den sleika av tallerken hennas. "Jeg har ikkje lyst til å være meg selv, jeg har lyst til å være Paris"


Me va skikkeli turistar, og besøkte Nidarosdomen. Eg har aldri vært i den før, og syns da va fint. Kunsthistoriestudent Hanne Finseth syns og da va spennande og litt skummelt, me måte holda kvarandre litt i hendene avogte. Eg like kjempegodt gamle kjerke, sjøl om eg ikkje e religiøs. For meg e da meir symbol på menneske enn gud. Me tenkte på folk som kom fra små plassa i gamle daga som besøkte domen for første gong, og kor overvelda dei måtte blitt. Og me tenkte på når Märta og Ari og gifta seg.


På Søndagen reiste Marte. Marte va trøtt, men glad. Ho hadde tatt tak i seg sjøl, og da va bra. Men ho glømte sovepåsen sin.


Siste dagen blei tok eg med meg Ragni og Hanne i studio på skulen og knipsa nåken bilde av dei. Dei va søte og flotte foran kamera.

Eg trur dei følte seg litt trua av softboxen, da forstår eg, eg føle meg ofta trua av softboxen eg og.

Me tar farvel, og tenke da e domt dei snille jentene og den snille gutten bur i Bergen. Men dei har da fint, og da har me og, så alt e bra. Da blir ikkje så lenge te me kan leka ilag igjen.

Ragni og Johannes tok farvel, me sto å tenkte dei va søte, og så gjekk Hanne og Ragni inn på flybussen. Me vinka hade, og savna dei litt med ein gong. Så gjekk me å kjøpte oss Yatzy, for no må me jo underholda oss på andre måta. Crème de la crème, da har eg alltid sagt.

Til Gutten fra fremtiden og Cowboy-Astro-Kid

Caroline va den som kom først heim i dag. Då fant ho ein pakke, men kunne ikkje åpna den. Me veit ikkje med andre kollketiv, men i ditta kollektivet åpne man felles post ilag. Heidi kom heim når Caroline va gått på trening. Då låg den fine pakken på fryseboksen med ein lapp om at me måtte åpna den ilag. Da va heilt uutholdelig å venta, og Heidi måtte kneppa masse på pakken. Mohaha!

Endelig kom Caroline heim fra håndballtrening. Me va heilt galne. Blikket te Caroline tale for seg sjøl. Pur glede. Me sprang inn på kjøkkenet og hoppa litt på golvet før me åpna pakken.

I ditta øyeblikket møtes blikkene våre og me har forstått ka som har skjedd. Me har fått da som me har ønska oss mest i heile verden. Og masse anna fint. Da e no da tar av, lykkejubelrus og haugevis med lysfontenar, takka vær Knut og Henning, guttane som va på besøk hos oss for to helge si.

Alt ditta i ein pakke! Knut og Henning har sendt oss KJØLESKAPSPOESI! Og eit bilde av bloma, som da sto "Noen ganger er det passe med blomster" på baksio, for da har me snakka om før. Me fekk ein CD, med fin musikk, som me måtte hørra på med ein gong, og Flintstones kort som me hengte på tavlo, og eit brev som va fint med hjerta på. Dei e flinke te å få med seg dei små tingene me seie, me blei kjempeglad.

Spillopper.

Vakker frøken.

Me måtte leka med alle tingene me ein gong, me blei så glad at me måtte bli heima i kveld, egentlig skulle med på vinkveld, men me blei heilt gira på alle dei fine tingene i pakken. Siv va på kjøkkenet å trudde me va galne. Ho hadde bakt sjokoladekaka, og alt va heilt perfekt.

Me hengte opp brevet, kortene og blomsten på tavlo på kjøkkenet, ilag med alle dei fine tegningane som guttane tegna te oss når dei va på besøk. No ser kjøkkenet fint ut.

Så kom Camilla, ho og blei kjempeglad, og begynte å leka med oss. Ho laga ein grov setning som me ikkje vil blogga, men kanskje me kan gjer da om tre veker.

Tusen takk!

Åhoss to i oslo

Rett før musikken forandret livet til noe bra.
hode over føttene.
katta i vinduet freste
men mannen med stav bare smilte, han hadde rent mel og kaffe i posen.

Hoppe
bli der
falle?
nei. bli der sier jeg jo. Er ikke så greit med øra fulle av bomull.
Godt er det at vi ikke skal ha katta til mat, nå kan han sitte der å frese.
Gubben er likeglad uansett.

Trondheim

Dei siste dagane har dinna ballongen hengt i eit tre nåken hus bortenfor oss. Den e gøy å sjå på.

Me går te byen, me har lånt kler av kvarandre og me ska treffa Marte for første gong si Roskilde. Forrige gong eg såg Marte låg ho å sov med håvet i hendene i Camp Borgny, da e lenge si da.

På torget va da nåken ukjente kjekkasa som spelte. Eg tippe dei va blakke. Dei hadde ein bitteliten Marshall høytalar og va morsomme. Caroline sneik seg te eit bilde med dei. Sjekk blikket te Caro, har sett da før.

Caroline går å ser voksen ut mens ho snakke i mobilen. Osloveien i bakgrunnen, da e strøket med dei greiaste jentene.

Her går da to gutta på andre sio av veien. Pluss at da står ein kar i døro. Da e dinna veien me pleie å gå når me ska til og fra byen, eg like den ikkje så veldig godt, for man treffe veldig mange rare folk på akkurat dinna strekningen. Eg tippe dei fleste som går her har oppbygd seg immunitet mot pepperspray.

Marte har kommt te Trondheim. På Tirsdag komme Ragni, og på Torsdag komme Hanne. Eg har tru på dei. Her går me på torget, litt itte ditta bildet blei tatt traff me Ingunn, da va gøy, me ropte "Hei Ingunn!" veldig høgt og eg trur ho kvakk litt. Dessuten hadde ho med seg ein gutt på sykkel.

Her e ein sånn typisk trøndergreie, salg på flanellskjorte, som om da e heilt naturlig og fint. Ditta stativet står der alltid når eg går forbi, byr seg fram på den måten.

Finn to feil.

Plutselig va berre alle der, Ine, Mari, Caroline, Ingrid fra Fana, Mari med trykk på i'en, Marte Edvarda og Heidi. Når me sto der gjekk da ein gutt forbi oss, og så landa da ein fugl i håret hans. Han blei heilt forfjamsa, og me lo litt. Ittepå gjekk me på kafè og åt is, og teslutt va me på H&M, der skjedde da nåke rart, plutselig begynte ho som jobba der å grina, og kollegien hennas sa "gå å ta deg 10 minutt". Ho gjekk, og når ho kom tebake 10 minutt ittepå såg man godt at ho hadde grene og ho såg veldig lei seg ut.